Populær urfolkskonferanse om forsoning

156 konferansedeltakere fra 29 land kommer til Trondheim 20.-21. juni for å samtale om forsoningsprosesser og urfolk. – Vi er overveldet over interessen. Tiden er moden for en fordypet samtale om behovet for forsoning mellom urfolk og storsamfunn, sier Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd.

- Interessen er større og bredere enn vi trodde. For å sikre plass til internasjonal deltakelse har vi vært forsiktige med å markedsføre konferansen her hjemme. Likevel måtte vi tidlig utvide fra 100 til 150 deltakere, og har nå god deltakelse fra Sápmi, sier Johnsen.

- Samene har lenge vært flinke til å drive politikk og rettighetskamp, men dårlige til å sette ord på den uforløste smerten som fortsatt lever i skyggene og preger individer og samfunn. Nå virker det som om flere erkjenner de sosiale konsekvensene og behovet for å gjøre noe med det.

Ungdom snakker om arvet sorg
- I dag vet vi at historiske traumer overføres til nye generasjoner om de ikke bearbeides individuelt og kollektivt. Derfor er vi opptatt av temaet belyses i et tverrgenerasjonsperspektiv, sier rådgiver Maria R. Steinsvik i Samisk kirkeråd.

Hun har ledelsen når 21 urfolksungdommer fra ulike deler av verden møtes til et eget pre-konferanseprogram dagen før hovedkonferansen.

- Arvet sorg blir et hovedtema og de unge vil utarbeide en uttalelse som vil presenteres tidlig i hovedkonferansen, sier hun.

Sluttdokument
Under hovedkonferansen vil en gruppe forberede et sluttdokument basert på samtalene underveis. Uttalelsen vedtas i konferansens sluttsesjon. Sluttdokumentet skal legges frem på møtet til Kirkenes verdensråds Sentralkomite i Trondheim 22.-28. juni.

Av 156 påmeldte er 65 fra andre kontinenter enn Europa. 29 land og 30 ulike urfolk er representert. 90 deltakere har urfolksbakgrunn.

Bred interesse
«Reconciliation Processes and Indigenous Peoples: Truth, Healing and Transformation» er temaet for konferansen i Trondheim. Hovedarrangører er Samisk kirkeråd og Kirkenes verdensråd. Medarrangører er de samiske rådene i søsterkirken i Sverige og Finland, samt Kirkelig utdanningssenter nord.

Målet har vært å bringe sammen grasrot, aktivister og ledere både i og utenfor kirkene – både urfolk og ikke-urfolk – til en fordypet samtale om forsoning. I tillegg til en rekke kirkelige aktører på ulikt nivå er deltakelsen bred. FNs spesialrapportør for urfolk og en av kommisjonærene fra Canadas Sannhets- og forsoningskommisjon er bidragsytere. Blant de påmeldte er blant annet Sametingets politiske ledelse i Norge, Sveriges diskrimineringsombud, Canadas ambassade og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Arbeidet lenge med forsoningstematikk
Samisk kirkeråd har jobbet med forsoningstemaet lenge. Da Kirkemøtet i 1997 offentlig beklaget sin medvirkning i fornorskningsprosessen, var det Samisk kirkeråd som hadde arbeidet frem saken.

- Vi opplevde skepsis i enkelte samiske miljøer når vi senere har snakket om behovet for forsoningsprosesser mellom det samiske og norske samfunnet. Jeg tror det har bunnet i en redsel for at all prat om forsoning lett innebærer å kompromisse med sannheten. Men forsoning må alltid starte med å snakke sant om den uretten som har skjedd, sier Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd.

- Stillhet, uvitenhet og fornektelse preger fortsatt forholdet mellom urfolk og majoritetssamfunn mange steder i verden. Å bryte ettervirkningene av historisk kolonisering og undertrykking krever konkrete tiltak, og kirkene har i lys av sin historiske rolle et ansvar for å bidra, sier han.

Canada går foran
Johnsen tror at den urfolksrelaterte Sannhets- og forsoningskommisjonen i Canada (2010-2015) har endret bildet. Kommisjonen har ledet en omfattende prosess der et stort antall mennesker har fått fortelle hvordan de personlig ble rammet av internatskolesystemet for urfolksbarn i Canada. I sin sluttrapport har kommisjonen konkludert med at Canada bidro til et kulturelt folkemord. I motsetning til sin forgjenger Harper, som førte en aggressiv politikk mot urfolk, har landets nyvalgte statsminister Justin Trudeau nylig stilt seg positiv til alle forslagene som er fremmet til videre oppfølging.

Samisk sannhetskommisjon?
Sametinget har også nylig pekt på behovet for en samisk sannhetskommisjon i Norge, i likhet med Sametinget i Sverige. I begge land har regjeringen vært lunken, men saken lever.  

- Dette er antakelig bakgrunnen for at hele Sametingets politiske ledelse nå er påmeldt til vår konferanse, tror Johnsen.

Mye tyder på at det har skjedd et stemningsskifte i Sápmi omkring disse spørsmålene, mener han.


Blant bidragsyterne på konferansen finner vi

  • Marie Wilson, kommisjonær i Canadas Sannhets- og forsoningskommisjon. Hennes bidrag handler om “Erfaringer fra Canadas Sannhets og forsoningskommisjon”.
  • Victoria Tauli-Corpuz, FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter. Hennes innlegg har overskriften “Respekt for urfolksrettigheter betyr gjenopprettelse av relasjoner”.
  • Miguel Salanic, urfolkskoordinator i Latin American Council of Churches, Guatemala. Hans bidrag handler om “Sannhet som kamp mot vold og ødeleggelse”.
  • Biskopen i Härnösand Eva Nordung Byström som tar for seg Svenska kyrkans hvitbokprosjekt under overskriften ”Hvor går veien videre fra ignoranse?  
  • En forestilling med Mari Boine og religionshistorikeren Brita Pollan belyser demoniseringen av samenes religion på begynnelsen av 1700-tallet.
  • Sametingspresident Aili Keskitalo gir en hilsen fra Sametinget og reflekterer om temaet i begynnelsen av konferansen.
  • Urfolksteologen Anne Pattel-Gray fra Australia gir en teologisk fortolkning av konferansetemaet.

Mer informasjon om konferansen her