Rekordvalg i kirken

- En valgoppslutning på 16,7 % er veldig gledelig. Det gir kirkens tillitsvalgte et sterkt mandat i en spennende periode for Den norske kirke, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø.

For fire år siden deltok 13,5 % av de stemmeberettigede. Ved årets valg har 520 323 kirkemedlemmer har sagt sin mening om hvem som skal styre kirken. Den mest iøynefallende økningen finner vi i Oslo bispedømme. I 2011 deltok 8,3% av de stemmeberettigede i kirkevalget i Oslo. I 2015 økte deltakelsen til 16,3% av de stemmeberettigede i Oslo bispedømme.

Klikk for å åpne en pdf-fil med oversikt over oppslutningen om 2015-valget sammenliknet med oppslutningen om 2011-valget.Klikk på tabellen for å åpne en pdf-fil med tall for oppslutningen om 2015-valget sammenliknet med oppslutningen om 2011-valget - pr. bispedømme.

Kirkerådets leder Svein Arne LindøSvein Arne Lindø (bilde) gir årets kirkevalgkamp æren for økt interesse for kirkevalget.

- Mobiliseringen rundt ja eller nei til kirkelig vigsel av likekjønnede har engasjert langt utenfor kirkens kjernetropper. Organisasjonen Åpen folkekirke bidro sterkt til dette ved å stille egne lister i bispedømmerådsvalget i 9 av de 11 bispedømmene. Kampanjene fra Åpen folkekirke og nettverket Levende folkekirke har ført til at mange har gjenoppdaget noe av sitt ansvar som kirkemedlemmer, sier Svein Arne Lindø.

Han minner om at kirkens nyvalgte ledere får en rekke store saker å jobbe med ved siden av den som har fått mest oppmerksomhet i kirkevalget.

- Det handler om å finne nye ordninger for Den norske kirke når båndene til staten er løsnet. Slike saker mobiliserer ikke store velgerskarer ved kirkevalget, men de som er valgt inn i kirkens organer må bruke mye tid på å lage nytt rammeverk for Den norske kirkes virksomhet, sier lederen i Kirkerådet, Svein Arne Lindø.

Ved bispedømmerådsvalgene ble det 13. og 14. september valgt 65 "lekfolksrepresentanter" (personer uten kirkelig ansettelse) til bispedømmerådene.  332 kandidater stilte til valg på listene ved årets valg av bispedømmeråd.

I hvert bispedømmeråd er det i tillegg valgt en representant for prestene i bispedømmet og en representant for andre kirkelig tilsatte i bispedømmet. Disse valgene har foregått parallelt.

De 11 bispedømmerådene utgjør samlet Den norske kirkes kirkemøte som samles en gang årlig. Den totale oversikten over de 116 medlemmene av Kirkemøtet i perioden 2016-2019 er først klar 8. desember. Innen den tid skal medlemmene av de nyvalgte menighetsrådene i fire av bispedømmene (Tunsberg, Agder og Telemark, Bjørgvin og Møre) ha indirekte valg på tre av de syv lekfolksrepresentantene til sine respektive bispedømmeråd.

Årets norske kirkevalg har oppnådd høyere oppslutning enn nylige kirkevalg i Sverige og Finland. Ved kirkevalget i Evangelisk lutherska kyrkan i Finland i 2014 stemte 15,7 % av de stemmeberettigede. Ved kirkevalget i Svenska kyrkan i 2013 stemte 12,8% av de stemmeberettigede.

Til de 1237 menighetsrådene er det valgt 8500 medlemmer. Omkring 13500 kandidater stilte til valg. Velgeroppslutningen om menighetsrådsvalget var større enn oppslutningen om bispedømmerådsvalget både i år og ved valget for fire år siden. Valgresultatet fra hvert menighetsrådsvalg finner her.


Prosentvis andel stemmer i forhold til antall stemmeberettigede, og antallet avgitte stemmer - ved de seneste menighetsrådsvalgene i Den norske kirke:

  • Menighetsrådsvalget 2015: 15,7 % - 488 655 stemmer
  • Menighetsrådsvalget 2011: 13,4 % - 416 471 stemmer
  • Menighetsrådsvalget 2009: 13,1 % - 400 674 stemmer
  • Menighetsrådsvalget 2005: 4,3 % - 127 941 stemmer
  • Menighetsrådsvalget 2001: 3,6 % - 106 000 stemmer
  • Menighetsrådsvalget 1997: 3,0 % - 87 026 stemmer