Etter vedtak i Kirkerådet i februar, skal nå rådet med sine 11 faste medlemmer møtes for å bidra med viktige brukerperspektiver og fagkunnskap om funksjonshemmedes forhold. Rådet skal også peke på løsninger som styrker likestilling og muligheter for likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet for alle.
Blindsoner må bort
I dag møttes altså rådet for første gang, og kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum åpnet samlingen.
– Endelig er vi her! Dette er et råd vi i kirken virkelig trenger. Vi trenger å høre stemmene til de av oss som har ulike funksjonsnedsettelser – for vi vet vi har en jobb å gjøre! Dette minner egentlig Jesus oss om i måten han tok imot alle mennesker. Om det var kvinner, fattige, barn, eller noen som sto utenfor samfunnet, snudde han den moralske verdensordenen. Hver gang! Nå er det vår tur, og dere må hjelpe oss til å bli kvitt våre blindsoner.
Raaum fortsatte. –Dette rådet kan bidra med vurderinger, kompetanse, erfaringer og refleksjon som er nødvendig for at kirken kan ivareta behovene for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dessuten handler det om forståelsen av hva det vil si å være kirke. Kirken må la teologi og tro preges av erfaringen til den som har møtt terskler og stengte dører – både bokstavelig og i overført betydning. Denne erfaringen må bli en ressurs for kirken, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Kirkerådslederen fortalte også at Kirkerådet i sitt budsjettforslag for neste år foreslår å bevilge en million kroner til KABBs prosjekt Salmebok for alle.
Bred kompetanse
Rådet skal ha bred brukerrepresentasjon, og favne ulike grupper funksjonshemmede. Døvekirken og KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte er begge invitert til å være med, og de har forventninger til hva som skal komme ut av arbeidet.
Døveprost Linda Berntzen Bhull i Døvekirken håper på enighet og handlekraft.
–Vi håper at rådet arbeider fram et tydelig mandat, som de kan enes om. Vi forventer også at rådet sammen kan fremheve synspunkter og behov som videre vil bli tatt på alvor av kirken. Så vet vi også at Døvekirken er et eksempel på hvor kirken har lagt til rette for et tegnspråklig miljø innenfor kirken.
KABBs generalsekretær Øyvind Woie mener det haster å komme i gang på dette området.
–Den norske kirke har et stort etterslep innenfor universell utforming. Funksjonshemmede møter mange barrierer for både deltakelse og som ansatte. Det er stort behov for kunnskap og opplæring. Vi i KABB bidrar i dag aktivt og ønsker å være en samarbeidspartner som bidrar til at kirken lykkes med å nå målet om å være en kirke for alle, sier Woie.
Arbeidsgivers rolle
Hovedorganisasjonen KA organiserer alle organer med arbeidsgiveransvar i Den norske kirke.
–Som arbeidsgiver er det alltid nyttig å få innspill til hvordan man best kan legge til rette for et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag og for at alle ansatte skal fungere best mulig i jobben. Vi håper det nye rådet vil være en konstruktiv samtalepartner i arbeidet med å gjøre Den norske kirke til en stadig mer inkluderende arbeidsplass, Ingrid B.Tenfjord, direktør i KAs arbeidsgiverforening.
Organisasjonene som har representanter i rådet, foruten nevnte Døvekirken, KABB og KA, er
- NFU – Norsk forbund for utviklingshemmede
- LPP – Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
- Mental helse/Venn1
- HLF – Hørselshemmedes landsforbund
- NHF – Norges Handikapforbund
I tillegg sitter medlemmer med særskilt kompetanse fra henholdsvis VID vitenskaplige høgskole og en ansatt fra Den norske kirke.