– Livet og hverdagen skal kunne flettes godt inn med kirken og med troen, slik at liv og tro blir ett.
Sokneprest i Hemsedal kirke Camilla Osnes, viet 14 gifteklare par i en snødekket bakke denne strålende lørdagen i april.
– Mange elsker å gå på ski, hvorfor ikke se på det slik at det en elsker å gjøre også kan gjøres i lys av relasjonen til Gud og til fremtiden med sin ektefelle?
Første gang dette gjennomføres
Brudeparene og følget deres tar seg opp i skibakken, enten på ski, til fots eller ved hjelp av skiheisen. De registreres hos kirkevergen, før de treffer presten Camilla og gir hverandre sitt ja. Deretter får paret hvert sitt trekrus alkoholfri bobler.
På ski inn og gift ut igjen, rett og slett. Det er Camilla og hennes tidligere kollega og kirkeverge Kjetil Storbråten som fant på konseptet.
– Noe av tanken var å rive ned noen høye terskler. Det finnes helt klart en folketanke om at kirkens ritualer er store og dyre handlinger. Mange tenker at det å gifte seg i kirken er lik et stort bryllup med hvit kjole, men slik trenger det ikke være, sier Camilla.
– Vi var egentlig litt rådville med tanke på å gifte oss mer tradisjonelt. Stort selskap, selskapslokale, gjester, mat og så videre, ramser brudgommen Øyvin opp.
Han og Gina var blant de 14 parene som sa ja til hverandre, iført bunad og med ski på beina.
– Da vi oppdaget denne muligheten, tenkte vi at «Dette må vi gjøre, ellers får vi aldri giftet oss», sier bruden Gina lattermildt.
Møttes i Hemsedals skimiljø
Gina og Øyvin møttes gjennom ski- og snowboard-miljøet i Hemsedal, og de regner begge med minst 30 til 40 dager på ski i løpet av en sesong. Gina var elev ved Hallingdal folkehøgskole og Øyvin har hatt leilighet med venner i Hemsedal siden 2006.
De var mange som ønsket å feire dagen sammen med paret.
– Vi var et følge på rundt 30 stykker til å begynne med, sier Øyvin.
Plutselig hadde tidligere folkehøgskolevenner, gamle fotballtrenere og andre «skivenner» slått seg sammen med brudefølget. Ginas tidligere korlærer stilte opp med sang.
– Jeg telte ikke, men vi ble en ganske stor gjeng. Det ble minst 40 ekstra gjester etter vielsen, og det var kjempestas, fortsetter han.
– Vi har truffet en lengsel
Parets to sønner bar frem ringene under seremonien.
– Og da de kom gående inn, så greide de ikke stoppe å fnise, minnes presten Camilla.
Hun tenker tilbake på noen spesielt fine øyeblikk ved dagen.
– Det var litt gøy, og et virkelig spontant øyeblikk da brudgommen plutselig kastet hatten i været. Alle ble overrasket, og vi klappet og jublet. Du får virkelig se de vakreste og sterkeste øyeblikk, fortsetter hun.
Brudeparet er fulle av ros, og forteller glade om det som ble en veldig fin dag.
– Flere av gjestene våre fortalte at denne typen seremoni gjør at de også fikk lyst til å gifte seg. Det lover jo godt for fremtiden, sier Øyvin.
Et av parene som giftet seg denne dagen skal ha sagt at de har ventet på en mulighet som denne i 17 år.
– «Det var jo akkurat dette vi hadde lengtet etter og hatt lyst til», gjengir presten Camilla entusiastisk. Vi viet 14 brudepar og vi har like mange på ventelisten som spør om når vi skal gjennomføre dette neste gang. Da har vi truffet en lengsel i folk. Et ønske om å gifte seg høytidelig men samtidig enkelt.