I en høytidelig vigslingsgudstjeneste ble Sunniva Gylver vigslet til biskop i Oslo domkirke, med Kongen, statsministeren og flere offisielle gjester fra inn- og utland til stede. Du kan se opptak av gudstjenesten her.
Som et tegn på vigslingen avga hun et løfte til kirkens ledende biskop Olav Fykse Tveit, før han la et gullkors rundt halsen hennes. Deretter ble Gylver bedt for – og så ledet den nyvigslede biskopen gudstjenesten videre med trosbekjennelsen.
Hverdagslige gudsopplevelser
Nesten 30 år etter at hun ble vigslet til prest i Oslo domkirke, holdt hun sin første preken som biskop fra samme prekestol. Her snakket hun blant annet om tro og religiøse erfaringer – og spurte hvilket rom vi gir hverandre, både som kirke, samfunn og enkeltmennesker for å snakke om dette.
– Selv har jeg aldri hatt sånne «ekstraordinære» møter med Jesus. Det lever jeg godt med. Jeg opplever meg å ha en ganske jordnær tro, med det jeg vil kalle mer hverdagslige gudsopplevelser. Og de kan sannelig være sterke nok.
Dagens prekentekst var hentet fra Lukasevangeliet i Bibelen, kapittel 9.
Undertro er utbredt
Gylver har inntrykk av at «undertro» er minst like utbredt som «overtro» i dagens samfunn.
– Undertro, forstått som et livssyn der man avviser alt som ikke lar seg strengt vitenskapelig forklare og bevise. Det kan risikere å gjøre virkeligheten mindre, trangere og blekere enn nødvendig. Det finnes jo så mye mer enn det vitenskapen kan forklare!
– Så la oss snakke om tro og erfaringer, oppfordret den nye biskopen.
Kalt til å tro, håpe og kjempe
I sin første preken som biskop snakket Gylver også om et stadig mer polarisert ordskifte.
– Det er lett å bli helt taus eller troll, og miste tilliten til alt og alle. Men som kirke er vi kalt til noe helt annet. Som troende og som kirke er vi kalt til å tro, håpe og kjempe, midt i alt som er.
Hun sier det er en kamp mellom godt og ondt, både i oss og rundt oss:
– Ingen av oss har sett Gud, men Jesus har vist oss hvem Gud er og hva Gud gjør gjennom evangeliet. Jesus kom for å frelse. Det er en kamp mellom godt og ondt, i oss og rundt oss i verden, og vi kan ikke fikse den alene. Vi trenger redning og frelse – og vi har fått det!
Må bruke utestemme
Gud elsker alt som lever. Derfor må vi bruke utestemme, mener Gylver.
– Utestemme, i ord og handling, for å forsvare menneskeverdet og livet i vår verden. Det kan være fristende å lukke øynene for lidelse og urett – om vi har mulighet til det.
Hun dro parallellen til prekenteksten, der disiplene ikke ble værende på fjellet, men fulgte Jesus videre, tilbake til hverdagen:
– De som fulgte Jesus den gangen, valgte å bli med ham ned igjen. De var ikke perfekte. De sviktet, fornektet, sovnet på vakt, tvilte og svek. Men de ble med ned i dalen. De fortsatte å kjempe, tro, håpe, fortelle, elske sin neste. Så i dag må vi alle spørre oss: Hva gjør vi, som enkeltmennesker og som kirke, når Jesus kaller oss til å forenes med ham i kampen for livet i vår verden?
Kjernen i evangeliet
Til slutt i prekenen gav den nye biskopen en påminnelse i tre punkter om kjernen i evangeliet, ved å holde seg i korset hun har rundt halsen.
– 1. Vi bekjenner en korsfestet Gud, som har vært i de mørkeste avkroker: Vi er aldri alene. 2. Vi bekjenner en korsfestet Gud: Vi må aldri slutte å bry oss om alle verdens korsfestede. 3. Det vitner om en korsfestet og oppstanden Gud, som er sterkere enn ondskapen og dødskreftene.