I kirken verdsetter vi kunstnerisk og kreativ utfoldelse. Vi ønsker at mange er med på å skape noe nytt. Men når vi benytter åndsverk andre har laget, vil det oppstå en del spørsmål knyttet til rettigheter og bruk.
To grunnleggende rettigheter er retten til navngivelse og retten til ikke å bli krenket.
Opphavsrett er den rett skaperen av et åndsverk har til sitt verk. Opphavsretten er vernet av åndsverkloven. Retten oppstår i det verket er skapt. Det kreves hverken registrering eller merking.
Det brukes stadig opphavsrettslig beskyttet materiale i forbindelse med arbeid og aktivitet i kirken. For at noe skal være beskyttet av opphavsrett, må det være resultat av en original skapende innsats, det må ha såkalt «verkshøyde» (En betegnelse som brukes om produkter som kvalifiserer til å nyte opphavsrettbeskyttelse som åndsverk).
For at noe skal være et åndsverk, må det i noen grad være uttrykk for en original og individuell skapende innsats. Det må være et litterært eller kunstnerisk verk av et eller annet slag. Både musikk, film, bilder, skulpturer, tekst, malerier etc. omfattes.
Det er den eller de som har skapt verket som er opphaveren. Det er ikke krav til alder for å være opphaver.
Flere kan ha samarbeidet om en frembringelse:
- Sammensatte verk, for eksempel en brosjyre som består av tekst, illustrasjon og bilde,
- Bearbeidelser, et nytt åndsverk som baserer seg på et annet og/eller
- Samleverk, der flere opphavere står bak et åndsverk.
I disse tilfellene må det innhentes samtykke fra alle opphavere før eventuell bruk.
Hva innebærer det at opphaveren har enerett til verket?
Den eller de som har skapt et åndsverk, har som utgangspunkt enerett til verket. Dette omfatter enerett til:
- eksemplarfremstilling,
- tilgjengeliggjøring for allmennheten og
- navngivelse.
Med eksemplarfremstilling menes kopiering, fotografering, opptak, trykking og elektronisk bruk.
Med tilgjengeliggjøring for allmennheten menes fremføring som avspilling og opplesing, visning og spredning som utleie, utlån, salg og gave.
Rett til navngivelse og rett til å motsette seg krenkende bruk av verket, kalles også moralske rettigheter. Retten til navngivelse handler om at opphaveren alltid – uansett videre bruk – har rett til at ens egennavn eller pseudonym gjengis når verket blir brukt.
Hvilken bruk kan andre gjøre av verket?
Også andre enn opphaveren har i visse tilfelle rett til å gjøre bruk av et åndsverket: Privat bruk, bruk av åndsverk som har falt i det fri (se nedenfor) samt innslag i en gudstjeneste kan tjene som eksempler på dette. Også avtale med en organisasjon som Kopinor eller forlag som Eide kan utgjøre grunnlag for en nærmere regulert rett til lovlig bruk dersom man betaler for det.
Mer om privat bruk
Privat er det tillatt å bruke et åndsverk fritt og gratis. Dette gjelder alle typer åndsverk og uavhengig av den bruk det er tale om.
Unntak fra dette er situasjoner der åndsverket er lagt ut på nettet ulovlig eller der det for eksempel ved utlån er fastslått at nærmere bestemt bruk ikke er tillatt.
I praksis kan det være vanskelig å fastslå om det som planlegges, er privat eller offentlig bruk. Det må foretas en konkret og skjønnspreget avgjørelse. Noen forhold kan bidra til avklaring:
- Når åndsverk benyttes på vegne av menigheten, er bruken normalt offentlig.
- Hvis det er tale om egen bruk, familiens eller vennekretsens, bibelgruppens eller treff med spesielt inviterte, er vi derimot normalt innenfor det private området.
- Ved sammenkomster som er åpne for alle, er vi utenfor det private. Dette selv om treffet består av relativt få mennesker som kjenner hverandre godt, og selv om det ikke kreves inngangspenger.
- Unntaksvis forekommer det situasjoner der fremføringen av åndsverk må anses privat: Leir med få deltakere, som ikke arrangeres i ervervsøyemed, kan tenkes å måtte anses privat. Tilsvarende kan gjelde der fremføringen ikke er vesentlig for tilstelningen, publikum har tilgang uten betaling og tilstelningen ikke skjer i ervervsøyemed.
Mer om åndsverk som har falt i det fri
Opphavsretten varer i opphaverens levetid og 70 år etter vedkommendes dødsår. Dersom aktuelle åndsverk har utgjort grunnlaget for at nye verk er skapt, vil det siste kunne oppfylle betingelsene for beskyttelse etter at opprinnelsesverket har falt i det fri. Også i dette tilfellet må det treffes en konkret avgjørelse.
Mer om sitatretten og retten til navngivelse
Det er tillatt å sitere fra alle typer åndsverk. Lovlig sitering må imidlertid være kort og i samsvar med «god skikk»: Dette innebærer bl.a. at meningsinnholdet ikke må endres eller fordreies.
Uansett anvendelse og bruksområde, skal opphaveren navngis.