– Når du tar bort morsmålet, tar du bort selvtilliten, identiteten, kreativiteten, livsevnen – du tar bort alt, sier Terje Aronsen.
Han er en legende i det norsk-kvenske miljøet. 16. mars 1984 startet han Ruijan Kväänit - Pyssyjokilaiset/Norske Kvæner - Børselv, den første kvenforeningen i Norge og i verden. Neste år markerer de 40 år. Han forteller om hvordan han ble fratatt språk og kultur på statlig skole som barn.
– Det hadde gjort veldig godt for de som sliter med ettervirkningene etter fornorskningspolitikken å få en unnskyldning fra kirken, sier han.
Ledende biskop preses Olav Fykse Tveit og biskop i Nord-Hålogaland Olav Øygard møter ham på Kvensk Institutt i Børselv. De er på en firedagers reise til Børselv, Lakselv og Karasjok. I dette området møtes samer, kvener og majoritetsbefolkningen. De besøker også kirkestaben i Lakselv, ordføreren i Porsanger, flere lokalpolitikere og andre deltakere på en åpen kulturkveld om kvensk kultur og kirkeliv.
Ikke alle er enige om veien videre i forsoningsarbeidet. Biskopene understreker til alle de møter at forsoningsarbeidet må få tid, og at første skritt er kunnskap og erkjennelse av historien. De er takknemlige for alle som deler sine historier.
Artikkelen fortsetter under bildet.
VIKTIGE MØTER: I løpet av de fire dagene i Lakselv, Børselv og Karasjok får kirkelederne høre sterke historier og tydelige ønsker om hvordan arbeidet med sannhet og forsoning bør tas videre. Foto: Den norske kirke.
– «Du skal hedre din far og din mor» er det fjerde bud. I den lutherske katekismen betyr det også lydighet mot alle Gud har satt over oss, også en stat som undertrykket folks morsmål og kultur, sier Fykse Tveit.
– Det er det motsatte av hva budet egentlig ber deg om. Nemlig å hedre dine foreldre, deres tradisjoner og måte å leve på når det er godt. At institusjonen jeg representerer har bidratt til å legitimere fornorskningspolitikken, er en tung arv å bære for kirken. Samtidig ser jeg at kirken også har vært med på å ta vare på og bruke samisk språk, sier han.
Språk er identitet
Reisen byr på mange møter med mennesker med livshistorier der fornorskningspolitikken spiller en rolle.
På Kainun institutti - Kvensk Institutt er de ansatte opptatt av hvordan kirken forvalter de store seremoniene i livet. Instituttet har bidratt til å oversette bryllups- og begravelsesliturgier til kvensk. Nå jobber de med dåpsliturgien.
|
KVENSK, SAMISK OG NORSK: I trosopplæringen i Lakselv har de kjøpt bøker på flere språk som brukes av medlemmene i området. Foto: Den norske kirke. |
– Som en viktig etisk aktør i samfunnet, er det viktig at kirken går foran og tilbyr formidling på hjertespråket, sier en av de ansatte ved instituttet. |
– Alle som skal jobbe i Indre Finnmark prosti, som tilsvarer samisk forvaltningsområde, får og skal ta kurs i samisk språk og kultur. Jeg tar med meg tilbakemeldingene om at dette også bør gjelde kvensk, sier biskop Olav Øygard og fortsetter:
– Vi trenger utålmodige mennesker for å komme videre.
Regimentspresten endret Forsvarets praksis
En av de utålmodige var en vernepliktig i Forsvaret. Hun tjenestegjorde på Porsangermoen leir utenfor Lakselv. Etter samtaler med samiske vernepliktige i leiren ble det klart at flere opplevde deres samiske bakgrunn usynliggjort.
I siste utgave av Forsvarets Forum forteller regimentsprest og major Jon-Erik Bråthen historien. Nå får alle som skal tjenestegjøre i Finnmark en innføring i samisk språk og kultur.
|
– Det startet med at en vernepliktig fikk tilsnakk for å bruke sitt samiske språk med en medsoldat i en undervisningstime. Hun tok til slutt kontakt med meg, forteller han. – Da dette ble tatt opp i staben, kom en unison reaksjon på at dette ikke var greit. Vi kunne ikke sitte å vite om disse tingene uten å gjøre noe med dem, sier regimentspresten til Forsvarets Forum. Nå skal tilbudet også utvides til kvensk. |
REGIMENTSPRESTEN: Jon-Erik Bråthen jobber som regimentsprest på Porsangermoen leir utenfor Lakselv. Foto: Forsvaret |
Det innerste i hjertet
– For å kunne bære verdiene våre inn i fremtiden, må vi bygge på det rike mangfoldet i samfunnet vårt, sier preses Olav Fykse Tveit.
– Det som er innerst i hjertet og betyr aller mest. Det er ofte formidlet gjennom språket våre foreldre og besteforeldre har hatt, og som en så gjerne vil gi videre, fortsetter han.
Det er mange refleksjoner som skal gjøres.
– Det hører med til kristentroens vesen at den kristne troen skal uttrykkes på alle språk. Vi skal kunne bruke hjertespråket for å gi uttrykk for vår tro på Skaperen. Og vår tro på Kristus. Derfor har også kirken vært viktig for å ta vare på og bruke samisk språk.
– Som preses i Den norske kirke ser jeg dette som en felles skatt. En skatt for oss alle sammen. Det finnes språk og utrykk som kan berøre oss – også i fremtiden.
KVENS, SAMISK OG NORSK: Tre flagg representerer noe av mangfoldet i Lakselv kirke. Foto: Den norske kirke