Spørsmål og svar om kirkelig organisering

Rapporten fra Hovedutvalget er klar, og her kan du lese svar på de vanligste spørsmålene til rapporten.

Dersom du ikke finner svar på ditt spørsmål, kan du sende det inn på denne siden: Still ditt spørsmål!

Hva foreslår hovedutvalget?

Hovedutvalget foreslår at det opprettes et organ på prostinivå, som både vil være et kirkelig organ med ansvar for det kirkelige livet i menighetene – og som vil fungere som arbeidsgiver for alle som arbeider i kirken lokalt. Utvalget peker på tre ulike modeller for arbeidsgiverorganisering, og tre alternativer for daglig ledelse.

Alternativer for arbeidsgiverorganisering:

Alternativ 1 (Medlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud): Prostifellesrådet er organ for soknet; alle er ansatt der
Alternativ 2 (Medlemmet Enstad): Prostifellesrådet er organ for soknet og rettssubjektet Den norske kirke (RDNK); alle er ansatt i RDNK
Alternativ 3 (Medlemmene Fykse Tveit, Hjorthaug, Müller-Nilssen og Skjelbred): Delegasjon av arbeidsgiverfunksjoner fra RDNK til prostifellesråd

Les mer i avsnitt 7.4 (side 87) i rapporten.

Alternativer for daglig ledelse:

Alternativ 1 (medlemmene Hjorthaug og Müller-Nilssen) åpner for lokal variasjon i om kirkevergen eller prosten samtidig fungerer som daglig leder i prostiet. Den andre vil være leder «i stab», og på et nivå over et eventuelt neste nivå av mellomledere.

I alternativ 2 (medlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud) er det en daglig leder (ikke prost). I tillegg stilles det krav i kirkeordningen om at det skal være tilsatt prost i daglig leders stab som på vegne av daglig leder ivaretar det overordnede ansvar for den kirkefaglige virksomhet, alternativt kun prestetjenesten, i prostiet.

Alternativ 3 (medlemmene Enstad, Fykse Tveit og Skjelbred) viderefører daglig ledelse etter modell fra de andre nivåene i kirken. Prosten er kirkeleder på prostinivå og geistlig representant i prostifellesrådet. Kirkevergen er administrativ leder. De to rollene møtes i prostifellesrådet, som gjennom budsjett, planverk og andre vedtak legger rammene for begge lederrollene.

Les mer i avsnitt 5.6 (side 51) i rapporten.

Det opprettes et folkevalgt råd, kalt prostifellesrådet, med medlemmer valgt indirekte fra menighetsrådene i prostiet. Utvalget foreslår også at det opprettes et årlig prostimøte, der alle menighetsrådsrepresentantene kan delta. Utvalget kommer også med alternative løsninger for ny sammensetning av bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Hvordan endres lokalkirkens rolle?

Soknet og menigheten er grunnenheten i Den norske kirke. Det er her kirken deler evangeliet og får nære møter med medlemmer, frivillige og de som søker kirkens tjenester. Lokalkirken vil styrkes i forslaget til ny organisering. Blant annet ved at menighetsrådet kan få større del i ansvaret for menighetsprestetjenesten, får en større rolle ved tilsettinger og i å holde en god relasjon til kommunene.

Hvor stort ønsker en at et nytt prostifellesråd skal være?

Prosjektet har ikke fått i oppgave å se på grensene for prosti eller sokn, men må likevel ta høyde for geografi når en ny organisering utredes.  

Når det gjelder størrelsen på selve organet sier utvalget at det er sannsynlig at mange prostifellesråd vil bli for store til å være effektive styringsorgan. Det
er derfor nødvendig å beskrive hvordan et utøvende organ vil kunne se ut der styringsorganene blir for store. En kan tenke seg to ulike alternativer for hvordan et slikt utøvende organ kan se ut. Det kan enten være et arbeidsutvalg som henter sin myndighet fra prostifellesrådet og opptrer på vegne av det, eller et styre som er et uavhengig organ fra prostifellesrådet.

Hovedutvalget mener det er mest hensiktsmessig å beskrive modell med arbeidsutvalg når prostifellesrådet blir for stort. 

Les mer i avsnitt 5.3 (side 40) i rapporten.

Når det gjelder den geografiske størrelsen på prostiet, gir utvalget noen tanker om hvilke hensyn som bør vektlegges i arbeidet med å forme en ny prostistruktur, uten å komme med videre føringer:

- Medlemsstørrelse
- Geografisk størrelse
- Identitet/naturlig område
- Antall sokn
- Antall prostier i bispedømmet
- Antall kommuner
- Kjente strukturer i kirken og samfunnet
- Andre særlige hensyn

Les mer i avsnitt 12.2 (side 124) i rapporten. 

Vurderes det ulike løsninger for by og land – i ulike deler av landet?

Ja, prosjektets mandat sier at en ny organisering skal være fleksibel, og kunne tilpasses ulike behov.

Hvilke økonomiske konsekvenser får de ulike modellene?

Konsulentselskapet PwC har utarbeidet en rapport om økonomiske og administrative konsekvenser. Denne er et vedlegg til utvalgets rapport, og gir et anslag på hvordan de ulike modellene for arbeidsgiverorganisering vil slå ut økonomisk.

Hvis man ser for seg et "nytt" prosti med f.eks. 6 kommuner, ser man da for seg å legge ned "kirkekontoret" i 5 av disse 6 kommunene? Hva skjer da med den lokale tilstedeværelse?

Utvalget kommer ikke med konkrete forslag på dette temaet, men hensikten med en ny organisering på prostinivå er å frigjøre ressurser til menneskemøter helt lokalt. Samtidig kan ønske om større fagmiljøer og faglig fellesskap noen steder tilsi at en samlokalisering kan være ønskelig. For eksempel vil to kirkekontor som ligger geografisk nært hverandre, kunne ønske å slå seg sammen blant annet for å få større arbeidsfellesskap. Det vil også kunne være noen oppgaver som det kan være hensiktsmessig å samle i større enheter se bl.a. avsnitt 5.9 i rapporten. Dette vil uansett måtte utredes nærmere, og lokal samlokalisering mv bør bli vurdert lokalt.

Råd og utvalg

Hva skjer med menighetsrådet?

Menighetsrådet er en grunnleggende del av Den norske kirke, som organ for soknet. Hovedutvalget mener at menighetsrådets sammensetning bør videreføres, og at medlemmene velges gjennom direkte valg. Utvalget foreslår at menighetsrådet har ganske likt ansvar som i dagens organisering, men peker også på områder der rådet kan få et større ansvar.

Les mer i avsnitt 5.4 (side 46).

Hva skjer med kirkelig fellesråd (på kommunenivå)?

Det er foreslått et nytt organ på prostinivå, og dette organet vil overta oppgavene som i dag ligger til det kirkelige fellesrådet: arbeidsgiveransvar, økonomi, administrasjon, gravplassforvaltning og ansvaret for kirkebygg. Prostifellesrådet vil erstatte det kirkelige fellesrådet på kommunenivå.

Hva med bispedømmerådets representasjon, rolle og oppgaver?

Prosjektet har fått et mandat som sier at bispedømmerådet skal bestå, og dette blir derfor ikke vurdert av utvalget. Samtidig vil en ny organisering påvirke bispedømmerådet, og det er derfor naturlig å se på hvilke oppgaver og ansvar et bispedømmeråd skal ha. Utvalget foreslår å videreføre bispedømmerådets ansvar for å vekke og nære det kirkelige liv, som på bispedømmenivå særlig vil omfatte strategier, samhandling i bispedømmet, fordeling av midler som kommer fra staten til stillinger og andre ressurser, og kompetanseutvikling. Bispedømmerådets øvrige roller som godkjenningsinstans, valgmyndighet mv videreføres også. I alle løsninger for arbeidsgiverorganisering forutsettes det at prostifellesrådet vil få ansvar for de sentrale arbeidsgiverfunksjonene. Det betyr at bispedømmerådene vil miste en del av sine oppgaver.

Relasjonen til det nye fellesorganet berøres også av forslag til sammensetning av bispedømmeråd. Utvalget legger fram 3 alternative forslag til sammensetning: 1. Bispedømmerådet består av direktevalgte medlemmer i bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2. Bispedømmerådet består av et prostifellesrådsmedlem fra hvert prostifellesråd i tillegg til biskopen (samt samisk representant i de tre nordligste bispedømmene og døvemenighetenes representant i Oslo bispedømme). 3. Bispedømmerådet består av et prostifellesrådsmedlem fra hvert prostifellesråd og direktevalgte medlemmer i bispedømmeråd/Kirkemøtet (inkl. samisk representant, døvemenighetenes representant). Utvalget anbefaler sammensetning 3.

Les mer i avsnitt 5.8.4 (side 65) og 5.8.5 (side 67) i rapporten.

Skal det være kommunal representasjon i det nye prostifellesrådet?

I rapporten drøftes både argumenter for og imot at kommunene skal kunne oppnevne en representant. Med ny trossamfunnslov kan ikke kommunene pålegges dette, men de kan inviteres til å oppnevne representanter. I hovedutvalget er det ulike syn på om det skal være kommunal representasjon i det folkevalgte rådet, og om denne eventuelt skal ha stemmerett.

  • Ja til representasjon med full stemmerett: Utvalgsmedlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud.
  • Ja til representasjon med en form for begrensing av stemmeretten: Medlemmene Fykse Tveit, Hjorthaug, Müller-Nilssen og Skjelbred.
  • Nei til representasjon: Medlemmet Enstad

Les mer i avsnitt 5.3.4 i rapporten (side 42).  

Det ble ikke sagt noe om størrelsen på prostifellesråd. Hva mener man utvalget er normal størrelse.? Hva er maksimal størrelse? Hva mener man er maksimal størrelse?

Utvalget har i avsnitt 12.2.1 pekt på sentrale hensyn som bør vektlegges ved fastsetting av en eventuell ny prostistruktur. Her pekes det på flere sentrale hensyn hvor geografisk størrelse og medlemsstørrelse er to av disse. Antall sokn, antall kommuner og identitet/naturlige områder, antall prostier i bispedømmet og også nevnt blant sentrale hensyn. Det er ikke gitt noe forslag til maksimal størrelse på et prosti (og derved prostifellesråd). Utvalget peker på at det er viktig å gjennomføre gode lokale prosesser og peker på et videre utredningsbehov, se også kapittel 13.

I Prostifellesråd oppfattet jeg at en representant fra hvert menighetsråd blir representert, samtidig skal soknene slåes sammen. ( eks.5 menighetsråd/\5sokn blir 5 menighetsrådsrepresentanter og 1 sokn) er det riktig oppfattet? Og hvordan vil det fungere i praksis?

Det er riktig forstått at utvalget anbefaler en modell med en representant fra hvert sokn se avsnitt 5.3 i rapporten. Utvalget foreslår ikke soknesammenslåing, men påpeker at soknenes størrelse kan ha en betydning for hvordan en ny prostistruktur vil virke.

Antall sokn i prostiet er derfor et element som må vurderes i uttegning av ny prostistruktur. Utvalget mener at eventuelle endringer i sokneinndelingen kan gjøres uavhengig av implementering av eventuell ny organisering, se kapittel 13 og avsnitt 12.2 i rapporten.

Er nemninga 'prostiråd' å rekna som meir praktisk og meir opplysende enn nemninga 'prostifellesråd? (Truleg vil mange meina at 'prostifellesråd' høyrest ut som eit råd som er felles for prostia, medan det er meint å vera eit råd som er felles for sokna i eit prosti.) Vil Kyrkjerådet i så fall rå Kyrkjemøtet til å vedta nemninga 'prostiråd' i staden for 'prostifellesråd'?

Hovudutvalet har nytta prostifellesråd som ein arbeidstittel på det nye folkevalde organet. Ordet «felles» viser, som spørsmålet nemner, til at det er eit felles organ for sokna. Dette er på same måte som kyrkjeleg fellesråd i dag er eit fellesorgan for sokna.

Kva namn Kyrkjemøtet vil vedta for det nye organet er for tidleg å seie noko om.

Daglig ledelse og arbeidsforhold

Hvem skal være daglig leder i den nye strukturen?

Daglig leder i det nye prostifellesrådet er en bred kirkelig stilling i et stort og viktig organ, og vedkommende skal lede mange ansatte med ulike ansvarsfelt.

Rapporten skisserer tre mulige alternativer for daglig ledelse i prostiet.

Alternativ 1 (medlemmene Hjorthaug og Müller-Nilssen) åpner for lokal variasjon i om kirkevergen eller prosten samtidig fungerer som daglig leder i prostiet. Den andre vil være leder «i stab», og på et nivå over et eventuelt neste nivå av mellomledere.

I alternativ 2 (medlemmene Eide, Halvorsen Hougsnæs, Hovind, Langeland, Solberg og Sønsterud) er det en daglig leder (ikke prost). I tillegg stilles det krav i kirkeordningen om at det skal være tilsatt prost i daglig leders stab som på vegne av daglig leder ivaretar det overordnede ansvar for den kirkefaglige virksomhet, alternativt kun prestetjenesten, i prostiet.

Alternativ 3 (medlemmene Enstad, Fykse Tveit og Skjelbred) viderefører daglig ledelse etter modell fra de andre nivåene i kirken. Prosten er kirkeleder på prostinivå og geistlig representant i prostifellesrådet. Kirkevergen er administrativ leder. De to rollene møtes i prostifellesrådet, som gjennom budsjett, planverk og andre vedtak legger rammene for begge lederrollene.

Les mer i rapportens avsnitt 5.6 (side 51)

Vil forslaget lede til mer byråkrati?

Nei, formålet med en ny organisering er å forenkle: Ved å gå fra to «arbeidsgiverlinjer» vil det bli mindre byråkrati og dobbeltarbeid, og mindre arbeidstid til koordinerende møter. Noen administrative funksjoner kan løses uavhengig av sted, og kan gjøre administrasjonen mer effektiv.

Hva skjer med biskopens rolle?

Utvalget har drøftet hvilken rolle biskopen skal ha i ny organisering. I dag er biskopen både tilsynsperson med menighetene og ansatte, kirkeleder i hele bispedømmet og arbeidsgiver for menighetsprestene. Utvalget anbefaler at biskopens tilsyn og ledelse bør tydeliggjøres, men utvalgsmedlemmene har ulikt syn på hvordan dette bør gjøres – og hvilke virkemidler som bør benyttes.

Les mer i rapportens avsnitt 5.8.2 (side 62).

Vil en ny struktur endre arbeidshverdagen for de som jobber i lokalkirken?

De ansatte i lokalkirken vil få en ny arbeidsgiver juridisk, men det er et mål om at denne overgangen ikke skal merkes i stor grad. Noen ansatte vil få ny overordnet leder, og det kan også bli mer samarbeid med kollegaer på tvers av sokn- og kommunegrenser. Dette vil gi mange ansatte større muligheter for faglig utvikling.

Hva skjer med gravferdsforvaltningen? Hvordan er den tenkt organisert og finansiert?

Den reviderte gravplassloven slår fast at hovedregelen fortsatt skal være at kirken skal forvalte gravplassene. Kommunene kan imidlertid søke fylkesmannen om å overta ansvaret.

Organiseringsprosjektet må forholde seg til disse rammebetingelsene, og vil tilstrebe å ivareta kirkens ønske om å beholde gravplassforvaltningen i en ny kirkelig organisering.

Hvilken rolle får dagens kirkeverger i den nye organiseringen, og hvilke oppgaver er det tenkt at skal de ha?

Utvalget foreslår tre alternative løsninger for daglig ledelse i prostifellesrådet som alle innebærer at dagens kirkeverge- og prosteroller vil bli endret. Prostifellesrådet vil fortsatt ha behov for den kompetansen som både kirkeverger og proster har i dag. Du kan lese mer om dette under avsnitt 5.6 i rapporten.

I dag har vi funksjonen "Daglig leder i menighet". Vedkommende har både personalansvar, HMS ansvar, økonomiansvar, administrativt ansvar, etc. lokalt. Hva tenkes om denne rollen i ny foreslått struktur?

Hovedutvalget anerkjenner at dette er et viktig tema, men har av tidsmessige årsaker ikke hatt anledning til å utrede forslag på dette punktet.

Fordi praksis i dag er svært ulik, både når det gjelder ledelsen og andre sider av organiseringen, anbefaler utvalget at det gjøres en kartlegging av dagens praksis og erfaring. Dette bør gjøres før det tas stilling til hva som er god organisering og ledelse lokalt i ny kirkelig organisering. Se kapittel 13 for noe mer detaljer.

Får proster ny tjenesteordning?

I kapittel 13 som handler om temaer for videre utredning, skriver hovedutvalget at tjenesteordningene bør gjennomgås for ny organisering, og at tjenesteordningen for prost bør gjennomgås særskilt. Les mer i kapittel 13.

Er det definert hvilke oppgaver som skal ligge til lederstillingen, deretter satt opp hvilken kompetanse som kreves? Og mulig å lage etterutdanningstilbud som kan gi den manglende kompetansen.

Som det framgår av rapportens avsnitt 5.6 vil det samlede kompetansebehovet i den daglige ledelsen være noenlunde likt i alle de tre ledermodellene, og vil være avledet av prostifellesrådets samlede ansvar for virksomheten. Behovet for kompetanse i den daglige ledelsen er ikke tegnet ut i detalj, men vil bli annerledes enn både i dagens fellesråd og i dagens prostier.  Som det framgår av avsnitt 11.2 vil arbeidsgiver (nytt prostifellesråd) kunne ha en plikt til å tilby dagens kirkeverger og proster stillingen som daglig leder i prostifellesrådet før det tilsettes en ekstern. Utvalget har ikke tatt eksplisitt stilling til behovet for å lage et etterutdanningstilbud for dagens ledere, men det kan ikke utelukkes at det vil bli et slikt behov. Dette er noe som må utredes i det følgende.

I informasjonsvideoen dere har lagt ut hevdes det at det er forskjellige regler når det gjelder ferie for ansatte i fellesråd og ansatte i RDNK. Så langt jeg klarer å se er det ingen vesentlige forskjeller når det kommer til ferie, så jeg lurer på hva dere tenker på når denne påstanden kommuniseres i informasjonsvideoen?

Det er som du sier ikke forskjell i reglene for ferieavvikling – de følger ferieloven. Formuleringen i filmen sikter til at ulike arbeidsgivere kan ha ulik praksis mtp innmelding og avvikling av ferie. 

Vi ser at dette kan misforstås, men håper likevel at filmen under ett gir et godt bildet av rapporten og bakgrunnen for denne.

Prosess og fremdrift

Hvorfor kommer denne rapporten nå? Hvorfor har dette tatt så lang tid?

Prosessen med å finne en annen framtidig struktur for Den norske kirke har tatt lang tid. Hovedgrunnen til det er at man ikke har visst sikkert hvordan rammevilkårene ville bli etter den nye Trossamfunnsloven før denne ble endelig vedtatt i mars 2020. 

I 2019 bestemte Kirkemøtet at Kirkerådet skulle jobbe videre med, og fremme forslag til ny organisering av Den norske kirke. I september 2019 ble Prosjekt kirkelig organisering besluttet nedsatt av Kirkerådet, og at et bredt sammensatt hovedutvalg skulle utrede forslag til hvordan arbeidsgiveransvaret kan utøves på prostinivå. Utvalgets arbeid startet i november 2019 og leverte sin rapport med sine anbefalinger 31. mars 2021.

Nå skal Kirkerådet behandle rapporten, og etter planen skal saken sendes på bred høring i kirken i 2021. Målet er at Kirkemøtet i 2022 kan gjøre et prinsippvedtak for ny organisering.

Hva skjer nå?

Det vil være en rekke møter med folkevalgte og ansatte fremover. Saken skal behandles i kirkerådsmøte i slutten av mai, før den etter planen skal ut på høring. Kirkemøtet i november skal orienteres om fremdriften i prosessen og resultatet av høringen.

Målet er at Kirkemøtet 2022 skal kunne fatte et prinsippvedtak om fremtidig kirkelig organisering, før et endelig detaljvedtak fattes på Kirkemøtet i 2023.

Hvordan går prosessen videre fram mot beslutning?

Det vil være en rekke møter med folkevalgte og ansatte fremover. Saken skal behandles i kirkerådsmøte i slutten av mai, før den skal ut på høring. Kirkemøtet i november skal orienteres om fremdriften i prosessen. Målet er at Kirkemøtet 2022 skal kunne fatte et prinsippvedtak om fremtidig kirkelig organisering, før et endelig detaljvedtak fattes på Kirkemøtet i 2023.

Hvordan blir folkevalgte, ansatte og frivillige involvert videre?

Dette er en åpen prosess, og en høring vil bli sendt bredt ut både til kirkens organer, tillitsvalgte og kirkens samarbeidspartnere som bl.a. kommuner og departement. Folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte vil bli involvert gjennom hele prosessen ut fra sine roller.

Når kan endringer tre i kraft?

Kirkemøtet 2022 vil etter planen behandle en sak om overordnede veivalg og prinsippvedtak for kirkelig organisering, basert på hovedutvalgets forslag og den etterfølgende høringen. Kirkerådet vil deretter følge opp vedtaket og forberede konkrete regelendringer i kirkeordningen mv. til Kirkemøtet 2023, som også vil bli sendt på høring.

Hovedutvalget anbefaler at etableringen av nye prostifellesråd iverksettes så fort det vil være forsvarlig, det vil si at det er nødvendig å foreta en avveining mellom fremdrift og lokal forankring. Det er avgjørende å sikre lokal forankring og involvering, både før vedtak om endring av prostistrukturen og i etterkant av vedtaket, før prostifellesrådet formelt etableres.

Hovedutvalget anbefaler at det etableres en prostifellesnemnd for hvert nye prosti med representanter fra de berørte menighetsrådene/fellesrådene og eventuelt andre organer, med oppdrag å forberede etableringen av prostifellesrådet. Bispedømmerådet vil enten kunne endre sammensetning midt i valgperioden, eller i etterkant av kirkevalget 2027, avhengig av rådets sammensetning. Kirkemøtets sammensetning vil først kunne endres fra etter kirkevalget 2027, mens Kirkerådets sammensetning vil kunne endres fra valget av nytt Kirkeråd i 2024.

Les mer i kapittel 12 (side 122) i rapporten.

Utvalget skisserer flere mulige utredningstemaer. Hva skjer videre med disse?

Dette er tema hovedutvalget mener er viktige å utrede nærmere. Prosess og eventuell tidsramme for dette blir det opp til Kirkerådet å vurdere.

Hvilken sammensetning har arbeidsgruppene hatt?

Prosjekt Kirkelig organisering besto av et hovedutvalg og fire arbeidsgrupper (som arbeidet fram til 1.10). Hovedutvalget var bredt sammensatt, med medlemmer fra det offentlige og kommunale arbeidslivet, representanter for kirkelige arbeidsgivere, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og preses i Bispemøtet.

De fire arbeidsgruppene hadde medlemmer fra hele landet, der både ansatte, frivillige og rådsmedlemmer var representert. Arbeidsgruppene fordypet seg i ulike temaer, og medlemmene hadde derfor ulik bakgrunn og kompetanse. Både jurister, organisasjonpsykologer, teologer, statsvitere, kirkeverger, biskoper og fellesrådsledere.

Et rent praktisk spørsmål: Blir rapporten sendt ut i hefteform? Er det mulig å bestille hefter?

Nei, det er ikke planlagt å trykke opp rapporten i hefteform. Den er skrevet for lesing digitalt, med lenker undervegs i dokumentet. Rapporten med alle vedlegg finnes her: Rapport om ny kirkelig organisering er klar - Den norske kirke (kirken.no)

Er det noen plan/diskusjon om prostigrensene skal endres? At noen prostier blir slått sammen før prostifellesrådet blir innarbeidet?

Utvalget har sett at det kan bli behov for endringer i prostistrukturen. Blant annet for å passe med eksisterende interkommunale samarbeid og bo- og arbeidshverdagregioner.

Utvalget understreker at det er viktig gode prosesser og lokal forankring for dette, som i størst grad bør bygge på frivillighet. Det er bispedømmerådet som vedtar endringer i prostistrukturen.

Vil Kyrkjerådet rå til at alle dei endelege tekstane som etter omleggjinga omtalar og fastset korleis Den norske kyrkja er organisert og fungerer, skal skrivast og liggja føre på skriftmåla bokmål og nynorsk, på dei samiske språka som har offentleg status i Noreg og eventuelt på dei andre språka som har offentleg vern etter lov om språk (språklova), som Stortinget vedtok 8. april 2021?

Den nye språklova er vedteken i Stortinget, men er ikkje gjeldande enno. Inntil den trer i kraft vil Kyrkjerådet følgje mållova etter beste evne.

Kva konsekvensar ny språklov får for forskrifter og reglar i Den norske kyrkja er ikkje fastsett, men Kyrkjerådet vil gjere det som er hensiktsmessig og gagnar saka.

 

 

 

 

 

 

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"