Spørsmålet er – hvordan skal en valgfunksjonær hjelpe velgerne? Mange velgere kjenner kanskje ikke til kandidatene i bispedømmeråds- og kirkemøtevalget og de vet ikke hva listene i i dette valget har for program. Kanskje lurer velgere også på hva kandidatene på menighetsrådslista står for.
Svaret er – funksjonæren kan si svært lite. Alle karakteristikker av lister eller personer defineres som valgagitasjon, og dette er absolutt ikke lov. Om en velger lurer på hva som er forskjellen på Bønnelista, Nominasjonskomiteens liste og Åpen folkekirke, skal valgfunksjonæren kun vise til kirkevalget.no, listenes hjemmesider eller oppslag fra valgstyret og valgrådet. Listenes egne trykksaker skal ikke ligge i valglokalet.
Vanskelig å være nøytral
For selv om valgfunksjonæren forsøker å gi en nøytral framstilling av de ulike valgalternativene, risikerer man å ordlegge seg på en måte som ufrivillig og utilsiktet gir støtte til ett alternativ framfor et annet.
Det valgfunksjonæren kan og skal si noe om, er hvordan man stemmer, rent teknisk og ikke hvem man skal stemme på. Det er listene og kandidatene selv som har ansvaret for å gi velgerne informasjon om hva de står for.
Det frie uterommet
Påvirkning av velgere kan skje utenfor valglokalet, men må opphøre på vei inn og i selve stemmelokalet. Bare slik lykkes kirken med frie og hemmelige valg, slik det det skal være i et kirkedemokrati.
Disse reglene er nærmere beskrevet i Valghåndbokas kapittel 7.5 og 8.5 og i opplæringsfilm, se lenker rett under.