Om kirkevalget

Kirkevalget er et demokratisk valg der Den norske kirkes medlemmer er med på å forme kirkens fremtid.

Den norske kirke er en demokratisk folkekirke. Det vil blant annet si at alle medlemmene i Den norske kirke kan være med på å forme kirken. Det er viktig at det ikke bare er de som går aktivt i kirken som er med på å bestemme. Alle som er døpt, er like mye verdt som medlem i kirken vår, og kan være med på å påvirke utviklingen i den.

Kirkevalget i 2023 var 10. og 11. september. Neste kirkevalg er i 2027.

Stemming i kirkevalget på valgdagen foregikk umiddelbar nærhet til og til samme tid som valg til fylkesting og kommunestyre. Finn informasjon om kandidatene og ditt valglokale ved å trykke her.

Det er ikke lenger mulig å forhåndsstemme digitalt. Løsningen var åpen fra 10. august til 6. september kl. 15.00. Det var også mulig å forhåndsstemme fysisk i kirkene i perioden 10. august til 8. september.

Hva er kirkevalget?

Gjennom å gi din stemme til de du ønsker at skal styre kirken de neste fire årene, er du med på å bestemme hvordan Den norske kirke skal styres lokalt, regionalt og nasjonalt.

Kirkevalget er to valg i ett, ikke så ulikt kommunevalget. I kirkevalget stemmer man på kandidater til menighetsråd (kirken lokalt der du bor), kandidater til bispedømmeråd (kirken i den regionen, altså bispedømmet, der du bor) og Kirkemøtet (det øverste demokratiske organet i kirken, nasjonalt).

Du er dermed med på å forme hele Den norske kirkes fremtid, når du stemmer ved kirkevalget.

Spørsmål og svar om kirkevalget

Hvem kan stemme?

Du som er medlem og er 15 år eller eldre i valgåret kan stemme i kirkevalget.

Du må være medlem i Den norske kirke og bosatt i soknet. Dersom du er bosatt i utlandet, har du ikke stemmerett, selv om du er medlem av Den norske kirke.

Du kan melde deg inn i Den norske kirke fram til 1. september i valgåret.

Du kan sjekke at du er medlem ved å gå inn på kirken.no/medlem. Alle medlemmer i Den norske kirke som er bosatt i soknet har stemmerett.

Når er valget?

Hvor kan jeg stemme?

Hvor stemmer jeg fysisk?

Kirkevalget foregår i lokaler i «umiddelbar nærhet» til kommunevalget på valgdagen. Det skal være godt skiltet og lett å finne fram til. Du finner informasjon om tid og sted for valget på kirkevalget.no.

Hvor kunne jeg forhåndsstemme i 2023?

I kirkevalget 2023 kunne du forhåndsstemme digitalt i perioden 10. august til 6. september kl 15.00. Det var også mulig å forhåndsstemme fysisk. Det var mulig å forhåndsstemme i et annet sokn enn der du bodde før 1. september.

Hvor stemmer jeg som bor i utlandet i 2023?

Hvis du er registert som bosatt i utlandet når det er kirkevalg kan du dessverre ikke stemme. Hvis du er bosatt i Norge, men oppholder deg i utlandet og ikke har planer om å reise til Norge under valget, kunne du forhåndsstemme digitalt i perioden 10. august til 6. september 2023.

Jeg skal flytte i 2023, hvor skal jeg stemme?

Hvis du har flyttet etter 30. juni 2023, skal du stemme der du bodde før denne datoen.

Hvordan stemme?

Forhåndsstemming på papir er mulig fra 10. august til 8. september.

På valgdagen er det kun mulig å stemme på papir. Her er veiledninger for både digital forhåndsstemming og stemming på papir. Finn fremgangsmåte under.

Slik stemmer du på papir

Om du trenger bistand for å stemme i valglokalet, kan du be om dette fra valgfunksjonær.

Her kan du se video over hvordan du forhåndsstemmer på papir.

Slik fungerte digital forhåndsstemming

Det var tilgjengelig skjermleser i den digitale forhåndsstemme-løsningen.

Digital forhåndsstemming fra mobil var mulig fra 10. august til 6. september. Finn fremgangsmåte under.

Her kan du se video om hvordan du kunne forhåndsstemme digitalt.

Når og hvordan forhåndsstemme ved kirkevalget?

Det var mulig å forhåndsstemme fra 10. august til 6. september i kirkevalget 2023 – fysisk eller digitalt.

Teksten under handler om forhåndsvalg i kirkevalget 2023.

Hvordan forhåndsstemme digitalt?

Det var mulig å forhåndsstemme digitalt i perioden fra 10. august til 6. september kl. 15.00.

Da kunne du hvor som helst logge deg på valgportalen på www.kirkevalget.no og avlegge stemme når det passet deg.

Du kunne endre en digital forhåndsstemme så mange ganger du vil innen fristen 6. september kl. 15.00. Hadde du avgitt stemme på papir, kunne du endre den ved å stemme digitalt innen fristen for digital forhåndsstemmegivning 6. september kl. 15. Din papirstemme ville dermed bli forkastet.

Dersom du stemte digitalt, kan du ikke forhåndsstemme på papir. Du vil heller ikke få mulighet til å stemme på valgdagen når du har forhåndsstemt digitalt eller på papir.

Hvordan forhåndsstemme i fysisk lokale?

Det var mulig å forhåndsstemme over hele landet torsdag 31. august kl. 15.00-20.00.

Det skal være mulig å stemme i forbindelse med gudstjenesten minst én søndag i forhåndsstemmeperioden.

Det blir også lagt til rette for at man kan forhåndsstemme på papir minst to timer i uken i perioden for forhåndsstemmegivning. Man kan stemme enten i menigheten der man bor eller i den nærmeste menigheten der man befinner seg i landet.

Vil du forhåndsstemme i et annet sokn enn der du bor er ikke det lenger mulig. Det fristen for dette var 1. september.

Hvis du ønsket å forhåndsstemme på papir i soknet der du bor var det mulig fra 10. august til 8. september 2023.

Hvis du skulle forhåndsstemme på papir i et annet sokn enn der du bor måtte du gjort dette mellom 10. august til 1. september 2023.

Hva er menighetsrådsvalget?

I menighetsrådsvalget stemmer du på hvem du vil skal styre kirken lokalt.

Når vi snakker om kirken lokalt, er det menigheten der du bor. Det finnes cirka 1200 menigheter i Den norske kirke. Hver menighet har sitt eget menighetsråd. Representantene i menighetsrådet velges i kirkevalget.

I de fleste menighetsrådsvalg er det én liste med enkeltpersoner du kan stemme på. Listen er satt opp av en nominasjonskomité.

Menighetsrådet bestemmer hva menigheten skal jobbe med. Rådet er blant annet involvert i utforming av gudstjenester, konfirmantundervisning og tilbud for ulike aldersgrupper i menigheten. Rådet bestemmer over og fordeler midler til ulike tiltak i menigheten. Menighetsrådet gjør en verdifull innsats for kirken i lokalmiljøet.

Menighetsrådet består av mellom fire og ti medlemmer, pluss varamedlemmer og sokneprest. Menighetsrådet velges for fire år.

Fellesrådsvalg

Valg til menighetsråd innebærer også indirekte valg til kirkelig fellesråd. Det er ett kirkelig fellesråd i hver kommune. Noen fellesråd inneholder bare ett sokn, mens andre, ofte i byer, kan inneholde flere titalls sokn.

Fellesrådet ivaretar administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene og de utarbeider mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen. I tillegg skal fellesrådet fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i kommunen.

Fellesrådet har ansvar for kirkebygg og gravplasser, og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte (med unntak av prestene, som har bispedømmerådene som arbeidsgiver).

Hva er valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet?

I valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet stemmer du på hvem du vil skal styre kirken i den regionen, altså bispedømmet, du bor i.

Når vi snakker om kirken regionalt, er det bispedømmet du bor i. Det er elleve bispedømmer. Hvert bispedømme har sitt eget bispedømmeråd. Representantene i bispedømmerådet velges i kirkevalget.

I valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet kan man velge mellom flere lister (tilsvarende partier i stortingsvalget).

Bispedømmerådet er de som ansetter prester og jobber for kirkens beste i bispedømmet. I bispedømmerådet sitter det ti eller elleve medlemmer. Sju av disse er valgt av kirkens medlemmer. I tillegg sitter biskopen, en valgt prest og en annen kirkelig ansatt. I de nordligste fylkene sitter det også en samisk representant. I Oslo sitter det en representant fra Døvekirken.

Hva er Kirkemøtet?

Det øverste demokratiske organet i Den norske kirke er Kirkemøtet. Kirkemøtet består av alle medlemmene i de elleve bispedømmerådene i Den norske kirke. Til sammen er det 116 medlemmer i Kirkemøtet.

De som blir valgt inn i bispedømmerådene utgjør sammen Kirkemøtet, og medlemmene der er med på å påvirke og bestemme lover, uttalelser og retningsvalg på nasjonalt nivå i kirken. Kirkemøtet kalles ofte kirkens «storting», og de 116 medlemmene møtes årlig til et ukelangt møte.