De fleste organisasjonene kan deles inn geografisk, enten i globale, regionale eller subregionale organisasjoner. Kirkenes verdensråd og Det lutherske verdensforbund er globale organisasjoner som har medlemskirker i alle verdensdeler.
Konferansen av europeiske kirker og Community of Protestant Churches in Europe er regionale organisasjoner som bare har europeisk tilknyttede medlemskirker. Disse jobber spesielt med spørsmål som er aktuelle for Europa. Porvoofellesskapet er et luthersk-anglikansk fellesskap og består i hovedsak av lutherske og anglikanske kirker i Norden, på De britiske øyer og Den iberiske halvøy.
Kirkenes verdensråd (KV)
KV ble grunnlagt i 1948 og regnes ofte som den bredeste økumeniske organisasjonen i verden, fordi den inkluderer kirker fra svært mange tradisjoner. Her finnes de aller fleste ortodokse kirker i verden, anglikanere og gammelkatolikker, baptister, metodister, lutheranere og andre reformatoriske kirker og uavhengige frikirker. Det som samler alle disse kirkene, er at de - basert på Bibelen - bekjenner Jesus Kristus som Gud og frelser, og at de sammen ønsker å tjene den treenige Gud. Tilsammen er det 345 medlemskirker som representerer mer enn 500 millioner kristne fra over 110 land.
KV har et organisert samarbeid med Den romersk-katolske kirken og med den globale pinsebevegelsen. Mange kirker og bevegelser er aktive observatører, slik som Kvekerne og Frelsesarmeen, misjonsorganisasjoner, hjelpeorganisasjoner, diakonale institusjoner, utdanningsinstitusjoner og en rekke andre tiltak over hele verden.
KV driver en rekke programmer og samarbeider med andre om kristen enhet og teologi, misjon, evangelisering og diakoni, solidaritet og nødhjelpsarbeid, klima og miljø, rettferdighet og fred. KV har hovedsete i Genève i Sveits.
Det lutherske verdensforbund (LVF)
LVF er et globalt fellesskap av kirker som står i en luthersk tradisjon. LVF ble grunnlagt i Lund i Sverige i 1947. Lutheranere over hele verden følte et behov for å komme sammen og reflektere, forsones og jobbe sammen om alle de utfordringene verden stod overfor etter andre verdenskrig. LVF har nå 148 medlemskirker i 99 land over hele verden og representerer over 75 millioner kristne. LVF har tradisjonelt stått sterkt blant de nordiske lutherske kirkene.
LVF holder til i det økumeniske senteret i Genève, Sveits, men har også kontorer flere steder i verden. LVF jobber med misjon og utviklingsspørsmål, teologi og studier og har en omfattende nødhjelpsavdeling; Department for World Service. Denne er en internasjonalt anerkjent humanitær organisasjon.
Konferansen av europeiske kirker (KEK)
KEK er et bredt, økumenisk kirkefellesskap i Europa. I tiden etter andre verdenskrig var det behov for at kirkene kunne ha en felles plattform for å arbeide med forsoning og støtte hverandre i oppbyggingen av samfunnet til et fredelig Europa, og KEK ble stiftet i 1959. I denne forpliktelsen ligger det også et ønske om fornyelse og styrking av det kristne vitnesbyrdet i Europa. KEK har siden fortsatt å jobbe med misjon og økumenisk dialog, kirke- og samfunnsspørsmål og er et ressurskontor for kirkene i forhold til saker som behandles i de store europeiske institusjonene, som trosfrihet og menneskerettigheter, utdannelse og demokrati.
KEK har rundt 120 medlemskirker fra ortodokse, anglikanske, gammelkatolske, lutherske, reformerte og baptistiske tradisjoner. KEK har et nært samarbeid med Den romersk-katolske kirke og har mange assosierte organisasjoner. KEKs hovedkontor ligger i Brussel i Belgia.
Churches Commission for Migrants in Europe (CCME) jobber som en selvstendig kommisjon i samarbeid med KEK om migrantspørsmål i Europa, flyktningespørsmål, arbeidsmigrasjon, anti-trafficking, inkluderende fellesskap, arbeidsmigrasjon og utvikling.
Community of Protestant Churches in Europe (CPCE)
Økumenisk arbeid i Europa har også ført til viktige avtaler mellom kirkesamfunn. En slik avtale er den såkalte «Leuenberg-konkordien» (Leuenberg-avtalen), som ble til i 1973. Leuenbergavtalen gjorde det mulig for lutherske og forskjellige reformerte kirker å oppheve en lang historisk adskillelse. På bakgrunn av en felles evangelieforståelse inngikk kirkene fellesskap med hverandre, som leves ut gjennom å feire gudstjeneste og nattverd sammen, og ved å ta imot hverandres kirkemedlemmer.
I dag har mer enn 100 kirker skrevet under avtalen og er dermed medlemmer i organisasjonen CPCE. CPCE jobber aktivt for kirkefellesskapet gjennom læresamtaler og konsultasjoner, offisielle dialoger med kirkesamfunn utenfor CPCE og gjennom regionale økumeniske grupper i Europa. CPCE jobber i nært samarbeid med Konferansen av europeiske kirker på flere områder. CPCE har hovedkontor i Wien i Østerrike. Den norske kirke skrev under avtalen i 1999.
Porvoo-fellesskapet
Porvoo-fellesskapet er et kirkefellesskap av lutherske og anglikanske kirker (hovedsakelig i Nord-Europa) som har forpliktet seg på et felles liv i vitnesbyrd og tjeneste. På bakgrunn av flere års samtaler kunne kirkene skrive under på en felles erklæring og avtale i Porvoo (Borgå), Finland. Felles nattverdsfeiring og utveksling av prester og kirkelig ansatte, vennskapssamarbeid mellom bispedømmer og lokale menigheter står sentralt i arbeidet. Den norske kirke underskrev avtalen i 1996.
Porvoo-fellesskapet har ingen sentral struktur, men baserer seg på konsultasjoner og faste møtepunkter for kirkeledere og kontaktpersoner. Les mer om avtalen og Porvoo-fellesskapet i lenke under.