Ja, Jesus er koronasmitten fra Galilea.
Omtrent slik resonnerte øverstepresten Kaifas. Korona betyr krone. Jesus hadde gjort den døde Lasarus levende. Det utløste en folkebevegelse som ville krone Jesus som den nye kongen, selveste Messias.
- Lar vi han holde på slik, vil snart alle tro på han, sa Kaifas. Smitteverntiltaket var enkelt. Ondet må tas ved roten.
Og Kaifas konkluderte:
- Det er bedre at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.
Og folket ville gå til grunne dersom den romerske okkupasjonsmakten været mistanke om opprør. Da ville de frata jødene siste rest av selvbestemmelse. Og det som verre var, de ville stenge tempelet. For jødene var det selve beviset på deres ubesmittede gudsforhold.
Målet helliger middelet, tenkte Kaifas. Derfor, vekk med Jesus.
Men det var èn ting Kaifas ikke hadde tatt høyde for; at han selv kunne være smittet. Han var smittet av egenrettferdighet, hykleri og maktsyke. Men han forsto det ikke selv.
Ironien i det hele utspiller seg i påskens store drama. I første omgang er det Kaifas’ plan som gjennomføres. Jesus drepes. Men i et større perspektiv må ondskapen tjene en høyere hensikt. Tornekronen ble seierskrans.
Det Kaifas ville bevare, gikk tapt. Men smitten fra Galilea viser seg å være av det gode slaget. Det er en kjærlighet sterkere enn døden. Og Guds barn, spredt ut over hele verden, skulle bli ett i ham. Det må vi kunne kalle pandemi med motsatt fortegn.
Joh 11, 45-53
Mange av jødene som var kommet til Maria, og hadde sett det Jesus gjorde, kom til å tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne Rådet sammen, og de sa; "- Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted, og folket vårt." En av dem, Kaifas, han som var øversteprest det året, sa da: "-dere skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.