Når skal barn bli voksne?
Alle som har vært eller er foreldre/foresatte for unge tenåringer vet noe om forholdet mellom grenser og frihet. Vi ønsker at våre unge skal bli selvstendige, ansvarlige mennesker som tar vare på seg selv og respekterer andre. For å komme dit må ungdommene gis gradvis mer ansvar, og vises tillit slik at de kan prøve og feile i sin utvikling. Den prosessen kan være både krevende og spennende for foreldre/foresatte og for de unge.
Heldigvis står vi ikke helt alene som foreldre/foresatte om den oppgaven. Det finnes gjerne familiemedlemmer, lærere, trenere, andre trygge voksne, og i siste instans velferdsordninger som fanger opp våre unge, og gir dem støtte på veien.
Men hva om akkurat du og jeg hadde levd i et land hvor de økonomiske godene var skjevfordelte, hvor velferdsordninger ikke fantes for de som trenger det, eller hvor det var krig som gjorde at vi måtte rømme fra våre hjem? Ved inngang til 2021 var i overkant av 82 millioner mennesker drevet på flukt fra sine hjem på grunn av krig og konflikt. Det er dobbelt så mange mennesker på flukt siden 2011 (Norwegian Refugee Council).
Fattigdom gir barneekteskap
Tenk om vi måtte la våre 13-årige døtre gifte seg med eldre menn for å sørge for at de kunne få mat og ha et sted å bo. Tenk om våre konfirmanter ikke kunne stå til konfirmasjon, men måtte slutte på skolen, gifte seg, og jobbe i hjemmet til den nye svigerfamilien for å forsørge seg selv?
Det går ikke an, tenker du kanskje. Og heldigvis er det sant i Norge i dag – det er ikke lov. Samtidig kan det hende du hører gjenklang fra historier fra eldre slektninger slik jeg gjør? Jeg minnes historien om ei jente som ble sendt fra hjemgården til å jobbe som hushjelp i et hus langt unna i en alder av 14 år. Hun måtte slutte på skole selv om foreldrene hadde fått brev fra skolestyrer at Mathea måtte få fortsette på skolen fordi hun hadde så lyst et hode. Det takket foreldrene nei til. De hadde ikke råd.
Slik var det for ikke så veldig lenge siden i Norge. Og det er det som skjer fortsatt i dag i flere land i verden. Foreldre må finne ordninger for at deres barn skal overleve. Hvert tredje sekund blir en jente giftet bort et sted i verden.
Ja, men det er langt borte, det skjer ikke her, er kanskje din neste tanke. Ja, det er sant, men det finnes også kvinner og menn i Norge i dag som lever med ringvirkningene av barneekteskap.
Skader flere generasjoner
Ringvirkningene er mange. Når unge jenter blir frarøvet en mulighet til å utdanne seg står de svakere når de skal forsørge seg selv eller familien de får. Når unge jenter blir gravide og føder før kroppen er ferdigutviklet, får de ofte fysiske og psykiske utfordringer. Alle de fysiske, emosjonelle, og sosiale skader disse jentene blir utsatt for har en pris, først og fremst for dem selv, men også for deres barn, den kommende generasjon.
FN fastslår i bærekraftsmål 5.3 at vi skal jobbe for å eliminere alle skadelige handlinger som barneekteskap, og kjønnslemlestelse. Årets TV-aksjon setter fokus på situasjonen til alle disse unge jenter og menn. Plan Norge International jobber målrettet i flere land for å forebygge barneekteskap. Vi støtter TV-aksjon 2021, og anbefaler årets dugnad for andre!