Kommende kirkeårssøndagen ble flyttet fra tidlig på vinteren til et stykke utpå høsten da vi for noen år siden fikk nye tekstrekker i Den norske kirke. Tidligere havnet den gjerne ved overgangen mellom januar og februar, på en tid hvor frukttrærne i hagen stod gjengrodd av rimfrost og snø. Mange opplever at det blir adskillig mer sammenheng mellom lignelsens billedbruk og den hverdag mange av oss får omgi oss med, når vi nå møter denne teksten på tampen av fruktsesongen.
Jesu tids mennesker kjente godt til de vingårdene som lå oppi åssidene og var vant med at han som eide vingården hadde behov for ekstra mannskap til innhøstingen. Derfor var det en ganske livsnær lignelse Jesus fortalte dem – når han dro sammenligningen med at Guds rike kunne være som en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å få folk til å arbeide i vingården sin.
Jesus bruker druehøstingen som et bilde på hvordan det trenges arbeidere av alle slag for å ta hånd om det han var ute etter å skape. Om Jesus hadde skrevet lignelsen i dag, så håper jeg at han ikke hadde gitt slipp på det alminnelige preget som ligger over fortellingen slik den er i dag. Men jeg har kirken noen ganger mistenkt for mer å se seg om etter mer spesialiserte medarbeidere enn være nøye på at her er det plass for alle. Det må vi prøve å motvirke. At kirken trenger spesialkompetanse er sant nok, men det vi først og fremst trenger er realkompetanse på det å være menneske. Å gå for mye etter det første, ville ha snevret feltet inn betraktelig. Nei, vi er alle sett på som mulige bidragsytere. Det viktigste det spørres etter er villighet og tid. Helt uavhengig av når du ble med, vil Gud lønne deg like raust som hva de har fått som har stått i arbeid hele dagen.
Men her hvor jeg bor, opplever jeg stadig at bærplukkere ikke er som før. Norske leilighetsarbeidere finnes knapt lenger Mange av dem hentes fra Polen, Estland, Litauen og Latvia. De gjør en fantastisk jobb.
Det at nordmenn nesten ikke påtar seg å gjøre den slags oppgaver lenger, får meg til å lure på om rikdommen har gjort oss giddelause og litt overlegne. Jeg håper ikke at denne vegring mot lavstatus-jobbing også smitter over på vårt engasjement for det som har med Guds rike å gjøre. Der har vi alle en oppgave å gjøre, ofte på et praktisk plan. Det er bare å ta kontakt med menigheten hvor du bor. De har helt sikkert noe å tilby deg.
Salmeforslag: nr 690 – «Reis deg, Guds menighet»