Av biskop em. Solveig Fiske
Det var sent da Maria og Josef ankom den lille byen Betlehem. De slitne føttene fikk endelig hvilt seg da de fant husrom i den enkle stallen. De hadde reist langt - ja, nesten hele 150 km til fots. Den unge Maria var gravid, og kanskje var det ikke helt enkelt å hanskes med et esel heller. Men da stjernen kom opp på himmelhvelvingen og tonene fra englesangen hørtes ble nok utslittheten fylt av glede over det lille barnet som ble født. Da Maria og Josef la i vei for å la seg innskrive i manntall, visste de ikke at de satte i gang en bevegelse som spredte seg fra denne lille byen og ut til alle verdens hjørner. En bevegelse som også nådde oss her i nord. Denne bevegelsen fortsetter å berøre, utfordre og avdekke. Det er en bevegelse fyllt av budskapet om barmhjertighet og nestekjærlighet som kaller oss til å formidle dette i ord og handling.
Mange av dem som har utsmykket kirkene rundt om i verden er også tydelig berørt av fortellingen om den lille hellige familie. Øverst på mange altertavler finner vi engler; og det er derfor treffende at det er fra alteret at nettopp ordene «Ære være Gud i det høyeste» lyder i våre gudstjenester. Dette er med på å understreke lyset og stemmen fra evigheters evighet, og slik holde fast på at evangeliet alltid er større enn det vi fatter dybden av. Dette er det godt å ha med seg inn i høytiden og inn i det nye året.
Nederst i en krybbe i en stall er det lille Jesusbarnet: Guds kjærlighet. Englene synger fortsatt: ”Frykt ikke”! De vet at vi trenger det mer enn noen gang.
Velsignet julehøytid og godt år 2017!