En venn av meg skulle en gang holde tale til sin mor på en av hennes større bursdager. Da tok han med seg selskapet bort til et hjørne av eiendommen. Der hadde de nylig felt et gammelt tre. Årringene var tydelig å lese. Jeg stod veldig nær ham da han inviterte bort til stubben og la merke til at han hadde tatt med seg en neve med slike flagg du pynter bløtkaken med til 17. mai. Hva han skulle med dem, visste jeg ikke.
Jeg synes det var mer enn dristig å velge et nylig hogd tre som utgangspunkt for en bursdagstale. Det fikk da være grenser for hvor mye han tenkte utfordre på hva alle forventet at ville være naturens gang om noen år.
Men det ble svært vellykket. Han satte først inn flaggene for noen av barnebarna til jubilanten. Dem trengte han ikke gå langt inn på stubbe for å finne sted til. Så satte han inn flagget for seg selv og sin søster. Så var steget kommet til kveldens hovedperson. Plassen han fant til henne, var lengt inne på stubben, men treet var ennå mange årringer eldre. Og når han så fikk satt opp flagget for ektefellen hun hadde fått leve sammen med i noen og seksti år, begynte jeg å skjønne hva han holdt på med. For når han til slutt satte innpå flaggene for noen viktige historiske hendelser, som unions oppløsningen i 1905, krigsårene fra 1940 – 45 og så tiden for når oljetiden begynte, så hadde han i form holdt en tale som lå tett opp til hva det er grunn til å preke på grunnlovsdagen i år.
Selv er jeg blitt veldig opptatt av uttrykket «fra slekt til slekt». Det er et vakkert uttrykk. Det sier så mye om hvilke sammenhenger våre liv har fått lov til å utvikle seg fra, og ble billedgjort mens vi stod der ved stubben. «Fra slekt til slekt varer Guds miskunn, over dem som frykter ham».
Ingen har gått alene inn i historien. Få har gått alene ut av den. Uttrykket «fra slekt til slekt» kan nok også ha ikke så rent lite av kontroll og herskende over seg, om det brukes på gal måte. Ingen skal lenger behøve å bli møtt med ord som «vi gjør det slik her hos oss» Enhver skal ha rett til å skape sin egen fremtid. Men da må vi la et takknemlighetens blikk få hvile på det som har skjedd før oss. Det gror takknemlighet av slikt. Takknemlighet til Gud. Den må vi prøve å få frem på grunnlovsdagen.
Salmeforslag: 308 - «Nå la oss takke Gud»