Guro Øiestad har skrevet en bok som heter «Kritikk». Den kan varmt anbefales. Der snakker hun forståelig om hva som skjer når vi må forholde oss til hverandre for å løse en oppgave sammen og vi, i en viss grad, kan ha behov for å ytre oss om hva som gikk bra, hva som gikk dårlig. Kritikk har ofte to ulike poler. Enten er den positivt ladet eller så er den fokusert på hva som gikk galt.
Forfatteren av boken legger vekt på at vi FØR vi oppsøker folk på jobben eller i vennegjengen for å snakke sammen om hva som er blitt vanskelig, selv må ha tenkt igjennom hva hensikten med samtalen er. Hvilken intensjon har jeg? Hva ønsker jeg at den skal føre til?
Prekenteksten denne søndagen begynte så varmt menneskelig. Disiplene kom til Jesus og ba vel egentlig om en rangering dem imellom når de sa: «Hvem er den største i himmelriket?» I stedet for å la seg lokke ut på å please noen fremfor andre, så tok han et lite barn, satte det midt blant dem og sa: «Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket»
Klangen i den etterfølgende setningen kan isolert sett oppleves som skremselspropaganda. Men om man med Øiestads vektlegging av at hensikten med tilbakemeldingene må være klargjort på forhånd, så er det vanskelig å forstå at det er ment like hardt som det er sagt: «Men den som lokker til fall en eneste av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og senket i havets dyp»
I tilbakemeldingene til dem du jobber nært sammen med gjelder å være pinlig nøyaktig med å se sammenhengen mellom hensikt, intensjon og effekt. Om du får til å skape den gode dynamikken dem imellom så blir ikke kritikk et stoppsignal, men et hjelpemiddel for å tydeliggjøre hva vi egentlig vil.
Er det noe Jesus er god på, så er det akkurat det. Han var en mester i å møte de ulike situasjonene han havnet i, med en glassklar hensikt om alltid å fremheve at i hans rike er det ikke forskjell på rik eller fattig, slave eller fri, barn eller voksne, kloke eller uforstandige. Alle har vi vårt å kunne bidra med utfra hvem vi er.
Jesu ord har derfor som intensjon å demme opp for en forakt for de små. Det må ikke skje. Guds rike er for alle. «Du er sjøl en liten veik en, du treng sjøl en storebror» (Einar Skjæråsen)
Salmeforslag: 564 i Norsk salmebok 13: «Som når et barn»
Med hilsen Hans Erik Raustøl