Av Arne Bakken
Hamar bispedømme har fått en ny samlende visjon for hele sitt arbeid: «Hellige rom for alminnelig liv». En annen måte å si det på er at det hellige rom oppstår i det alminnelige liv. I Det nye testamentet blir evangeliet åpenbart gjennom hverdagens mangeartede hendelser.
I fortellingsteksten på 4. søndag i Åpenbaringstiden, skjer det at et hellig rom oppstår på en støvete vei en travel hverdag der mye folk vandrer med ulike ærender inn til byen Jeriko. Midt mellom dem går også Jesus fra Nasaret. Plutselig i fortellingen så rettes fokus mot den ene som sitter i veikanten – en av tidens mange blinde tiggere. Han sitter ved veikanten utenfor byen, for som blind er han ekskludert av felleskapet. Da han får høre at Jesus er i nærheten roper han:«Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere».
Vi får ikke evangeliet i form av store plakater og i umiskjennelige klare tegn. Evangeliet skjer i det alminnelige og hverdagslige som det bokstavelig talt er lett å overse og å gå forbi.
Men Jesus stanser når tiggeren roper – han som de seende på veien var for blinde til å se og for døve til å høre. Jesus ber at den blinde ledes til ham, og stiller så det meget overraskende spørsmålet: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Hvorfor går ikke Jesus rett på og helbreder mannen? Han må da forstå hva mannen ønsker hjelp til, tenker vi? Her må vi lytte nøye, for gjennom dette spørsmålet skaper Jesus et evangeliets rom. Jesu spørsmål er første bud i ethvert ‘ikke-overgrep’. For gjennom å stille spørsmålet lar Jesus mannen sjøl bestemme relasjonen til seg. Mannen er ikke et objekt, en sak. For Jesus er han et selvstendig subjekt, et menneske av kjøtt og blod, som sjøl bestemmer.
Her er vi vitne til at et helligrom oppstår gjennom at et menneske blir møtt i dypeste respekt og blir gitt sitt verd og sin verdighet tilbake. Når det rommet så er opprettet, sier Jesus til den blinde: «Bli seende! Din tro har frelst deg».
Når den blinde er helbredet, reiser hans seg og går med alle de andre inn i byen, inn i fellesskapet. Mannen er blitt medvandrer på linje med de andre. Han er igjen inkludert i fellesskapet med Gud og mennesker.
Det har ikke skjedd noe bare med mannen, men med hele folkemengden: «Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud». Lovsangen sprenger seg fram på grusveien gjennom den blinde som nå ser. Grusveien er blitt en ‘via sacra’, en hellig vei.
Folket som går på veien gjenkjenner Guds barmhjertighet fra den gamle pakt gjennom Jesus gjerninger. Bare med den store forskjell at nå – gjennom evangeliet - gjelder ikke Guds godhet bare de som hørte til Gudsfolket – men nå gjelder Guds barmhjertighet alle folkeslag.
For: Det er én Gud og skaper, én Frelser og én menneskefamilie på jorden hvor alle er søstre og brødre.
-------------
Lukas 18, 35-43:
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. 37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» 38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: 41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» 42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» 43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.