I slutten av august ble det store Olavseminaret avsluttet med en utendørs jazzkonsert bak Glasslåven oppe på Granavollen. Under overskriften "Luther for swingende" hadde vi invitert pastor Wang sammen med Østre Toten storband til å holde konsert.
Den tok utgangspunkt i den folkelige salmetradisjonen som ble skapt i og med reformasjonen. I saftige storbandarrangement fikk vi lytte til noen av de mest kjente melodiene derfra.
Et av høydepunktene ble fremføringen av noe Øystein Wang kalte "In the mood for reformation". Der hadde den glade pastor tatt for seg et av de mest kjente verkene til Glenn Miller fra hans storbandperiode – «in the mood». Det er en livsbejaende låt og var en av de mest populære melodiene fra den tid da krigens skyer lå tungt over Europa i 1939. Folk lette etter hvor de kunne finne optimisme og en grunnleggende positiv «mood».
Det er ikke bare når krig truer at vi spør oss selv: Hvordan skal jeg klare å tro på fremtiden, når alt bare trekker seg sammen i vanskeligheter som synes umulige å overvinne?
Derfor var det så flott å høre det arrangementet som ble brukt på konserten. Glenn Millers gladlåt var arrangert sammen med Luthers kanskje sterkeste salme. «Vår Gud han er så fast en borg».
Melodilinjene løp sisten gjennom arrangementet og der livsgleden begynte å bli andpusten tok troen over. Og når troen gravde seg ned med en alvorlig rynke mellom øynene, lokket livsgleden den opp og fram igjen så de begge fikk prege notebildet. Det var som om vi mintes noen linjer fra salmen:
«Vår Gud han er så fast en borg, han er vårt skjold og verge.
Han frir oss ut av nød og sorg og vet oss vel å berge»
Det var en stor opplevelse, nesten som en preken å høre storbandet spille dette arrangementet. Prekenteksten kunne godt ha vært den samme som det skal prekes over førstkommende søndag. For Øystein Wangs måte å arrangere disse to melodiene sammen, ligner på den samtaleteknikk som Jesus bruker overfor Martha og Maria. De hadde nylig sett at broren deres gikk bort og døde, De møter Jesus og snakker med ham, og han trøster dem, men trøsten når dem ikke. Det er først når han knytter hele tanken om liv og død opptil hva han kan være, at forandring skjer.
«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø». Det er litt av et kontrapunkt å legge inn ved siden av den opprinnelige melodistemmen, men det kommer tilbake for fullt i et slags innholdsmessig crescendo når Jesus sier til Lasarus: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter. «Løs ham og ham gå!»
Salmeforslag: 209 - «Døden må vike for Gudsrikets krefter»