Mange av oss liker å lete på Youtube etter musikkvideoer som med musikk, tekst og bilder kan få formidlet det mange av oss strever med å få uttrykt i ord. Forleden fant jeg noe jeg godt kunne tenke meg å bruke under kommende søndags preken. (Se filmen her)
Prekenteksten (Luk 12, 13 – 21) handler om en rik bonde, som har vært heldig med avlingen sin og nå har alle muligheter til å legge seg opp litt ekstra formue som han kan støtte seg til i trangere tider. Dette et situasjon mange kjenner seg igjen i. Derfor kan Jesus snu denne fortellingen fra å være en fortelling om lure sparetriks til å bli en fortelling om grådighet. Den koblingen er det flere enn de som jobber i landbruket som trenger å bli minnet om. Avstanden mellom grådighet og omsorg for kommende slekter er ofte forsvinnende liten.
Den filmen jeg vil bygge prekenen rundt begynner ute på havet og legger tekst musikk og ord til vakre naturbilder til hva en klok mann en gang skal ha sagt: «Nå har vi alt, men det er også alt vi har.» Dermed får filmen oss til å reflektere over våre levemønstre og vårt tenkesett på en stillferdig og åpnende måte. Det er ikke det vi eier som gir livet, men at vi vet og er takknemlig til Gud for det livet vi får leve.
Det samme budskapet står sentralt i Leo Tolstojs kjente novelle: «Hvor mye jord trenger et menneske?» Der forteller han om en framgangsrik bonde, som alltid ville ha mer av alt. En dag fikk han et nytt tilbud. Nå skulle han få kjøpe så mye land som han kunne gå rundt på én dag, bare han var tilbake på start-stedet før solen gikk ned.
«Han startet tidlig på morgenen med raske skritt. Langt ut på ettermiddagen skjønte han at han kanskje hadde vært for grådig med tanke på hva han skulle nå over.
Det var langt tilbake til startpunktet. Han økte farten, og da solen begynte å synke, begynte han å løpe, vel vitende om at hvis han ikke nådde tilbake ville alt være forgjeves. Da solen lå helt nede mot horisonten, så han startlinja.
Gispende etter pusten mens hjertet hamret i brystet, tømte han sine siste krefter og hev seg over mållinjen akkurat sekundet før solen forsvant. Men det var ikke bare solen som gikk ned i det øyeblikket. Bonden kollapset, blodet strømmet ut av munnen på ham. I løpet av noen få minutter var han død. Arbeiderne hans gravde en grav akkurat stor nok til den han var»
Salmeforslag: Norsk salmebok 13: nr 719: «Vår Far, vi må bekjenne»
Med hilsen Hans Erik Raustøl