Det går en vandrehistorie her i Eidskog om dyrlegen som bodde her i gamle dager.
Som dyrlege hadde han fått seg bil, men fremdeles var det mange porter bortover veiene for å holde sauene inne på beitet. Portene måtte åpnes for hånd, så når dyrlegen skulle på visitt tok han gjerne med kona si. Så kunne hun hoppe ut av bilen, åpne porten, han kunne kjøre gjennom porten og så stoppe og vente til hun hadde lukket den igjen. Men en gang hadde nok dyrlegen tankene andre steder. For han kjørte gjennom porten og bare fortsatte avgårde! Han glemte kona si ved den ene porten! Vel hjemme på Skotterud oppdaget han det, og kom heldigvis tilbake!
Denne søndagen sier Jesus: Jeg er porten.
Hva gjør en port egentlig?
Jo, den åpner veien, slik at vi kommer oss videre.
Den markerer et stengsel, mellom de som er innenfor og de som er utenfor.
Noen må åpne porten for at vi skal få komme inn.
På Palmesøndag åpnet vi gudstjenesten i Eidskog kirke med at 6-åringer fra dåpsskolen og jeg kom gående inn i prosesjon med palmegreiner. Vi skulle være som Jesus som kom ridende inn til Jerusalem på palmesøndag og folket som hilste Jesus med palmegreiner.
Men fremme ved koret hadde to konfirmanter laget en stengt port.
”Å nei, vi kommer ikke inn! Her er det stengt!”
Men barna ropte: ”Lukk opp porten, vi vil inn!”
Og etter litt resitasjon av salme 24, løftet ”de eldgamle portene seg” og vi kunne ri inn med Jesus på eselfolen inn til den hellige byen, Jerusalem.
Det er nettopp dette vi feirer i påsken!
At portene er åpnet til himmelriket for oss.
I kirken starter den store påskefeiringen på Påskedag og så fester vi helt til Kristi himmelfartsdag.
Denne søndagen er det nettopp porten vi feirer.
Porten til himmelriket!
For jeg er porten, sier Jesus.
Jeg er porten til Gud.
Lurer du hvor du finner Gud? Det er her hos meg, sier Jesus.
Lurer på hvor du finner himmelriket? Det er også her hos meg, sier Jesus.
For jeg er himmelporten.
Jeg skal vise dere veien frem.
Slik at dere aldri behøver å være redde, verken for livet eller døden.
Jeg tar vare på dere, akkurat som en hyrde tar vare på sauene sine.
Må jeg sloss mot ulver og bjørner på veien, gjør jeg det med glede.
For ikke en eneste en av dere skal gå tapt.
Det er den store gaven i påsken.
Porten er åpnet.
Og vi kan si til kona til dyrlegen: Herfra skal du aldri bli glemt!
Fortsatt god påske, alle sammen!