På ulikt vis kommer 500årsminnet om reformasjonen til å bli markert i kirkene rundt omkring i bispedømmet vårt. Noen mener at det ikke er så mye å feire, mens andre synes at den kristendomsform som vokste frem i forlengelsen av Luthers anliggender er vel verd å videreutvikle.
Reformasjonen ble for alvor sparket i gang med at Luther i oktober 1517 spikret opp sine teser på slottskirkedøren i Wittenberg. Der ga han uttrykk for sin kritikk av pavekirken slik den fremsto ved de tider. Et slikt utspill kunne ikke forbigås i taushet.
Luthers intensjon var ikke å splitte den vestlige kristendom i en katolsk, en luthersk og en reformert kirke. Han var mere opptatt av hvordan reformasjonen kunne komme innenifra. Derfor synes jeg at det å etterspørre hvilken reformasjon, eller hvilken forbedring av kirken kan vi trenge i dag, kan være en god tilnærming ikke bare til de jubileumsmarkeringer vi håper å få til, men også mht de prekener som skal holdes. Ja, kanskje i særskilt grad til prekenen kommende søndag.
Denne søndagens prekentekst er en blanding av en underfortelling og en teologisk diskusjon hvor Jesus til syvende og sist får servert en sjelden mulighet til å klargjøre hva han er kommet for å gjøre.
Mannen som Jesus hjalp tilbake til et normalt liv hadde vært fylt av en ond ånd. Den onde ånden gjorde ham stum. Den hadde tatt styringen i livet hans. Da Jesus hadde drevet ånden ut, kunne han igjen tale. Ikke rart at folk undret seg. Da som nå var ikke kritikerne langt unna. Noen begynte å ta tak i teologien hans, andre krevde et tegn fra himmelen. Teksten viser hvordan Jesus svarte godt for seg, men det er såpass mange elementer i teksten at du nesten bør finne den fram og lese den i sammenheng selv.
Vi snakker ikke så mye om onde ånder lenger. Men vi erfarer at det ofte er andre krefter enn dem som vil det gode, som kan ta styring i livet vårt. Jesus kommer med flere eksempler på at et rike, et hus eller en virksomhet må ha en ide som føyer dem sammen. Man må vite hvem som er sjefen! Har denne tanken gått tapt, så må den gjenfinnes – eller gjenskapes. Når jeg da kan støtte meg til at «Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro»(kfr Luthers lille katekisme) er det all grunn til å si: Reformasjonen kommer innenifra.
Det er noe «lutheraktig» ved måten Jesus fremstår i denne teksten. Om vi ikke husker så mange detaljer fra Luthers liv, vil mange mene at det var han som på riksdagen i Worms sa: «Her står jeg og kan ikke annet» Jesus kunne også godt ha sagt dem. For de tydeliggjør hvordan et menneske med en indre overbevisning, en tanke eller tro kan bruke den som det balansepunktet vi trenger for å møte de utfordringer livet gir.
Salmeforslag: nr 120 - «Du er Guds Sønn, den sterke»