HEL-konferansen ble arrangert for sjette gang i Kristiansand 17. – 19. januar og på grunn av pandemi var det 4 år siden sist konferanse. De opprinnelige 200 plassene ble fort fylt opp, og deltakerlista ble utvidet med ytterligere 30 plasser. Deltakerne kom fra hele landet med en ikke ubetydelig kontingent fra våre nordligste fylker. I tillegg var det delegasjoner fra våre naboland og Estland.
Smittsom åpning
Enda flere var innom på åpningskonserten første kvelden, som var åpen for alle. Konserten hadde fått navnet «Smitte deg med glede», en formulering biskop Stein Reinertsen brukte i sin tale hvor han dro parallellen til pandemien vi har opplevd, og at i denne sammenheng var R-tallet skyhøyt sammen med gledesmitten fra alle deltakerne på konserten.
Biskop Stein poengterte også at det ikke er mange konferanser som får forhåndsomtale i en stortingsmelding, slik HEL-konferansen er blitt i Stortingsmelding 8 om «Menneskerettar for personar med utviklingshemming».
Hovedtaler fra Skottland
John Swinton var konferansens hovedtaler. Han er professor i praktisk teologi ved Universitetet i Aberdeen i Skottland. Der har han jobbet i 25 år. Før det var han sykepleier i 16 år og jobbet med psykisk utviklingshemmede og psykisk helse. Han arbeidet med mennesker som ser verden annerledes. - Kommunikasjon er mer enn språk, sa Swinton og viste til demente. - Å huske er ikke det viktigste.
- Å jobbe med mennesker med funksjonsnedsettelser har formet måten jeg ser verden på, fortalte Swinton. - Jeg stilte meg spørsmålet, hva slags samfunn trenger vi for å inkludere alle?
Onsdag snakket Swinton om temaet «Tro som berører – å formidle Jesus til alle mennesker».
Sunnhet og forholdet til Gud
- Funksjonshemmingsteologi er å forstå mennesker, bibelen er full av overraskelser. Bibelen har ikke et ord for helse slik vi tenker på begrepet i den vestlige verden. Er det fravær av sykdom? Det nærmeste en kommer begrepet helse i bibelen er ordet «shalom», som betyr fred. Å være sunn er å ha et godt forhold til Gud.
- Du kan være døende av kreft og ha et godt forhold til Gud. Du kan være verdensmester i idrett og usunn. En skal ikke reparere folk, men hjelpe folk til å ha et forhold til Gud. Det er gjennom det som er ødelagt at vi oppdager hva Gud vil med oss.
Ikke perfekt, men vakker og annerledes
- Gud skapte verden, sa den var god, men ikke perfekt. Mennesket er ikke perfekt, men vakkert. Har du en funksjonshemming, er det ikke noe galt, det er noe annerledes. Vi er alle rare, og forskjellige. Du får verdi fordi noen gjør deg verdifull. Verdi er en gave vi gir til hverandre. Kirken er et sted en blir verdsatt og hører til. Vi er kalt til å være venner med hverandre, avsluttet Swinton i sitt foredrag onsdag.
Torsdag snakket Swinton videre om «Fellesskap som berører - å skape tilhørighet for alle».
Paneldebatt: Er kirken inkluderende?
Onsdagen var det også paneldebatt som ble ledet av Silke Pahlke fra Kirkerådet under temaet: «Er kirken inkluderende?». Deltakerne i debatten var preses Olav Fykse Tveit, biskop Stein Reinertsen, Elisabeth Kristiansen, inkluderingsprest i Borg bispedømme og Øyvind Woie, generalsekretær i KABB.
Biskop Stein startet med å si at det er mulig å inkludere, men også en vilje. – Det burde være unødvendig at folk sliter med universell utforming.
Hvorfor har vi ikke kommet lengre, spurte Pahlke paneldetakerne.
Øyvind Woie svarte først: - 15-18 % av kirkens medlemmer har en form for funksjonsnedsettelse, vi ser den ikke fordi de ikke er der. Det er en av de største minoritetene i Den norske kirke. De har ikke blitt hørt og ønsket om å være med er prekært. Det er en sårbar gruppe. Det står mye på spill for det handler om folks mulighet til å tro og oppleve seg som et verdifullt menneske. Kirken er ekskluderende selv om det er mye positivt, påpekte han. - Det er handling vi mangler for det har aldri skorta på ord. Det handler om menneskerettigheter. Det svikter på lokalnivå, alt fra transport, til rettelegging.
Elisabeth Kristiansen fortsatte: - Det er kommunens ansvar at de kommer seg fra bofellesskap til kirken eller trossamfunnene. TT-kort varer ikke lenge og da kommer de seg ikke til korøvelse eller kirken. Jeg vil oppfordre biskopene til å sette dette på dagsorden overfor kommunene.
Biskop Stein svarte ut Kristiansens oppfordring. - Det er hjerteskjærende å høre, og det offentlige må ta tak. Vi må legge press på kommunene, i visitaser og det gjør vi. Det er litt enklere med de som bor på institusjon, for der kan vi komme til dem. Vi må bruke tiden vår på vår kjerneoppgave.
Preses Olav fulgte på: - Det er viktig å sette dette på dagsorden, det handler om enkeltmenneskers rettigheter til trosutøvelse.
Øyvind Woie påpekte så: - Kunnskap er viktig, CDPR handler også om tro og religion. Rettighetene blir bare sterkere, dette går ikke over.
Biskop Stein fulgte på: - Mange kirker er gamle og ikke bygd universelt utformet. Men riksantikvaren har et dårlig rykte, han er veldig god å samarbeide med og søknader om universell utforming sier vi ikke nei til. Verken vi, riksantikvaren eller kommunen, så send søknader og problemet kan bli løst. Ramper og toaletter godkjennes selv i gamle kirker.
Preses Olav minnet deretter på at Kirkemøtet i fjor vedtok å opprette et råd som skal ivareta mennesker med nedsatt funksjonsnedsettelse i Den norske kirke. Øyvind Woie kommenterte da at dette rådet må kunne være med i Kirkerådet, hvorpå preses Olav svarte at det er en del av vår oppgave.
Elisabeth Kristiansen trakk sammenlikningen med en populær tv-serie: - Mange følger med på demenskoret, og det er jo nettopp dette vi holder på med! Kirken passer utmerket til å gjøre dette arbeidet.
HEL-gudstjenester
Under konferansen ble det også gjennomført tre HEL-gudstjenester, etter malen fra Rune Rasmussens bok «Gudstjeneste for alle – byggeklosser for en papirløs gudstjeneste», med aktiv deltakelse av hjelpere med funksjonsnedsettelser.