Stephen Sirris

Det er en tillitserklæring å bli spurt av bispedømmerådet om å stille seg til disposisjon. Jeg har identitet som prest og leder. Muligheten til å bruke bredden av min kompetanse og erfaring i og for kirka, gir meg motivasjon og lyst til å gå inn i tjenesten som biskop i Nord-Hålogaland.  

  Identiteten min som prest er bygget opp i 27 år gjennom engasjementer i studietiden, syv år som menighetsprest i ulike kontekster og deretter jevnlige vikaroppdrag. Mitt grunnlag er troen på den treenige Guds uendelige kjærlighet til alle mennesker. Jeg har erfart nåden og er truffet av evangeliet. Som biskop vil jeg formidle det jeg selv hviler i: At det kristne budskapet er livgivende og bærer i seg kjærlighetens gjenskapermakt. En viktig kilde i eget trosliv har vært salmeboken, særlig tekster av Svein Ellingsen. De har gitt livstolkning i alle slags dager, i glede og sorg.    

Jeg er opptatt av at forkynnelsen treffer og bidrar til en relevant og gjestfri kirke hvor mennesker opplever fellesskap med Gud og med hverandre. Kirka må styrkes hvor den lever sitt liv, nemlig lokalt hvor Ordet forkynnes og sakramentene forvaltes. Jeg henter kraft i kirkerommet, i bønn og bibellesning, i liturgien og i musikken. Jeg opplever et gudsnærvær også når jeg er ute i naturen og erfarer at Gud taler gjennom kunsten. Skapelsesteologi er sentral i min tro og et viktig bibelvers for meg er Apg 17,28: «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» Det er to bibelfortellinger jeg stadig vender tilbake til: Den hjemkomne sønn (Luk 15,11-32) viser Guds farshjerte og nåden i møte med synd. Den barmhjertige samaritan (Luk 10,25-37) er Jesu oppfordring til oss om å vise nestekjærlighet over grenser og på tvers av forskjeller.

Jeg har formell lederkompetanse gjennom mastergrad og doktorgrad i organisasjons- og ledelsesfag. I tillegg har jeg forsket og undervist om ledelse i Den norske kirke, frivillighet, diakoni og helsesektoren. Videre har jeg designet og gjennomført lederutvikling i ulike organisasjoner. De siste seks årene har jeg hatt personalansvar som leder i universitet og høyskole. Jeg har omfattende prosjektledererfaring og har gründer-erfaring fra å etablere og bygge opp et senter for ledelse og innovasjon. Fra lokalkirka har jeg erfaring som menighetsrådsleder, og har som prest hatt lederansvar. Jeg har mye veiledererfaring og noe styreerfaring. Jeg evner å være diplomatisk og tydelig. Dessuten har jeg mye erfaring som møteleder og fra forhandlinger. Jeg bidrar konstruktivt til avtaler og beslutninger som involverte kan samles om.

Som leder viser jeg tillit og balanserer delegering med oppfølging av medarbeidere. Jeg har sterk kompetanse i verdibasert ledelse og leder deretter. Jeg er lyttende, inviterer til dialog og drøfter gjerne med andre. Jeg involverer og er god på prosesser, og er opptatt av å se framover og lede utviklingsorientert. Jeg tror enhver leder har mye å lære av Jesus som spurte: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» God ledelse må tilpasses situasjon og person, og har oppmerksomhet på hva vi kan oppnå sammen.

Jeg vil prioritere at ledelse i kirka forbedres i et arbeidsgiverperspektiv. Her er arbeidsfordeling, maktfordeling og konflikthåndtering nøkkelord. Siden frivillige blir stadig viktigere i kirka, vil frivillighetsledelse (rekruttering, oppfølging og utvikling) være et satsningsområde. Som åndelig leder vil jeg som biskop hjelpe mennesker til å søke troens kilder, følge Kristus og få kraft til å leve livet sitt.

Det er viktig å sikre fortsatt gode vilkår for folkekirka i bispedømmet, ikke minst når den utfordres av svekket oppslutning. I en tid med store endringer er det viktig å holde fast på oppdraget samtidig som vi må utforske og tenke nytt. Vi må være realistiske, håpefulle og handlekraftige – også når statistikkene peker nedover. Her er biskopen en symbolbærer, veileder og inspirator.

Bispedømmet har rekrutteringsutfordringer til kirkelige stillinger og til frivillig innsats, noe som kan gi mindre kontinuitet i lokalkirkas arbeid og svekke kontakten mellom folk og kirke. Samtidig er kirka nærværende i alle lokalsamfunn med en unik infrastruktur for å bygge fellesskap. Vi kan møte samfunnsutfordringer som utenforskap, polarisering og en ny type fattigdom med evangeliet i ord og handling. Slik bidrar vi til å bygge gode lokalsamfunn. Klimakrisen minner om at vern om skaperverket må styrkes. Gjennom sitt diakonale arbeid, som kalles «kirkas kroppsspråk», bidrar kirka til å virkeliggjøre bærekraftsmålene og bekrefter menneskers opplevelse av verdighet og mening. Det er sentralt i et kristent menneskesyn som vi ser trues i vår tid.

Den norske kirke forstår seg både som et trossamfunn, grunnlovfestet folkekirke og som landets største sivilsamfunnsorganisasjon. Jeg tenker at kirka har et større potensial til tydelig å kommunisere kristen tro i det offentlige rom og til å samarbeide og samskape med andre aktører. DNK har en særstilling gitt sin historie, posisjon og omfang og som verdiforvalter i samfunnet. Samtidig skal kirka også samspille med andre i å utvikle et livsynsåpnet samfunn hvor religion har en naturlig plass. Jeg lever i forvissning om at kristen tro har de beste svarene på livets store spørsmål. Samtidig vil jeg gjerne være i dialog med andre tros- og livssynssamfunn. Som folkekirke må vi ha bred kontaktflate lokalt. I den sammenheng bidrar menneskers praktiske frivillige innsats til å bygge ned terskler, lar folk være underveis i sin trosreise og gir en voksende tilhørighet til kirka. Mye av mitt arbeid har omhandlet en kirke i endring. Jeg vil derfor bidra med et strategisk blikk på kirkas utviklingsmuligheter, i dialog internt i kirka og med andre samfunnsaktører.

Kirka har verdens beste budskap. Det gjør at noe verdifullt står på spill og at vi kontinuerlig må jobbe med kommunikasjon. Vi kan ikke lenger ta for gitt at dagens mennesker har kunnskap om kristen tro og fortolkningsrammer. Vi må formidle evangeliet om Kristus inn i vår tid slik at det oppleves relevant og meningsfullt. Kirka må delta i og opplyse samfunnsdebatten. Jeg vil fortsette i rollen som biskop å formidle kristen tro og verdier i det offentlige rom og gi stemme til kirka. Jeg har som biskop en rolle i å fremme godt samarbeid internt, men også i relasjon til kommune og sivilsamfunn. Konkrete tiltak som styrker folkekirka, er å videreføre arbeidet for å høyne dåpstall og ha åpne og synlige kirker som inviterer til deltakelse. Ikke minst er trosopplæring, konfirmasjon og tilbud for ungdommer verdifullt.

Å være biskop er dypt meningsfylt. Jeg har ydmykhet i møte med denne tjenesten og dens utfordrende oppgaver. Jeg vil gå inn i bispetjenesten med stor arbeidskapasitet og etter beste evne. Samtidig tenker jeg at det ikke er noe jeg skal gjøre i egen kraft. Jeg skal heller ikke lede alene, men sammen med øvrig kirkeledelse. Bispedømmet er geografisk stort og vil kunne sette ønsker om nærhet og tilgjengelighet på prøve. Det store mangfoldet vil nok komme til utrykk i ulike forventninger til biskopen. Forventningene vil jeg møte med et åpent sinn, dialog og involverende beslutningsprosesser.  

Jeg forventer en særskilt kompetanse hos en biskop. Både i bispedømmet og i bispekollegiet vil jeg bidra med faglig tyngde i kraft av professorkompetanse på to områder, diakoni samt i organisasjons- og ledelsesfag. Etter mitt skjønn, er dette viktige ressurser for å utvikle morgendagens kirke. Jeg vil ha nytte av min inngående kjennskap til Den norske kirke kombinert med arbeidserfaring fra andre sektorer og det sekulære arbeidslivet, ikke minst utdanningssektoren som er særlig relevant grunnet kirkas rekrutteringsutfordringer. Jeg tar med gode analytiske og strategiske evner, faglig nysgjerrighet og kreativitet. Jeg vil som en aktiv stemme i samfunnsdebatten, gjennom foredrag og kronikker, snakke om Gud og løfte fram kirkas samfunnsoppdrag.

Som Nord-Hålogaland biskop vil jeg tale landsdelens sak og gjøre alt jeg kan for å styrke kirka her nord, inkludert samisk og kvensk kirkeliv. Som teologisk fagperson med et solid kunnskapsgrunnlag, vil jeg gi perspektiver som oppleves relevante og nyttige både i nasjonalt, regionalt og lokalt. Samtidig håper jeg det vil inspirere og stimulere menneskers engasjement og være mat både for tro og tanke. Da bidrar en åpen, bekjennende, tjenende og misjonerende folkekirke til «mer himmel på jord».

Min holdning er at det alltid er noe å lære av andre mennesker. Fra arbeidsår i høyere utdanning er jeg vant ti verdier som kritisk tenkning, åpenhet og innovasjon. Jeg ønsker å møte annerledes tenkende og troende med åpne spørsmål og en positiv nysgjerrighet. Samtidig er det biskopens oppgave å peke på enheten i mangfoldet og stå støtt i kirkas trosgrunnlag, som er Den hellige skrift og trosbekjennelsene. Biskopen har en nøkkelrolle i å være samlende nettopp i kraft av tilsynet. Jeg ønsker å tilrettelegge for et fortsatt teologisk mangfold og et enda større etnisk og internasjonalt mangfold i menighetene. Det er naturlig å menighetene utvikler seg i sin kontekst og dermed får noe ulik profil. Eksempelvis vil noen menigheter naturlig være preget av den læstadianske tradisjonen. Som biskop vil jeg utføre tjenesten i henhold til Den norske kirkes liturgier, inkludert begge vigselsliturgiene. Jeg er opptatt av at uenighetsfellesskapet har et godt ytringsklima og alle deltakere bidrar til samtaler preget av respekt. Åpenhet og en lyttende holdning er forenelig med tydelighet på egen posisjon. Jeg lever godt med uenighet og har et bevisst forhold til å håndtere dilemmaer og det å opptre ryddig.

Jeg har vært redaktør for boka «Kirke i kultur og kontekst» (2007) som inneholder perspektiver på samisk kultur. Svigerfamilien på Helgeland har sørsamiske røtter, og som tidligere prest på Fosen har jeg fulgt nøye med på vindkraftutbyggingssaken og reindriftssamers rett til utøvelse av kultur. Som biskop ser jeg fram til å bli bedre kjent med samisk og kvensk språk og kultur. Oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid er en sentral kirkelig oppgave. Jeg gleder meg over sørsamisk nytestamente som ble lansert i 2024. Jeg vil arbeide aktivt for at menighetene tar i bruk samisk og kvensk språk i gudstjenesten og at kirka bidrar til forsoningstiltak.