– Det var et intenst møte med store saker og gode diskusjoner, sier Lill Tone Grahl-Jacobsen som er leder i Tunsberg bispedømmeråd.
Høringene handler på hvert sitt vis om å samle oss som kirke og tydeliggjøre roller og oppgaver. Overskriftene er biskopens tilsyn, regulering av styringstjenesten i Den norske kirke, fellesordninger innen digitalisering, informasjonssikkerhet og personvern, og rammer for kirkevalget.
Kirkevalget engasjerte
– Kirkevalget var en sak som engasjerte mye. Det ble enstemmig at vi går inn for å legge ned nominasjonskomiteens liste ved valget. Alle andre lister står for et program, mens nominasjonskomiteens liste er en liste med enkeltpersoner som ikke er forpliktet på noe program, sier Grahl-Jacbosen.
Tunsberg går derimot ikke inn for et heldigitalt kirkevalg.
– Vi ønsker primært et digitalt valg, men mulighet for fysisk stemming for de som ønsker det eller trenger bistand.
Styrking av kirkedemokratiet
Saken om biskopens tilsyn handler om at biskopens tilsynsansvar for hele trossamfunnet tydeliggjøres, ikke bare ovenfor de i vigslede stillinger. I dette ligger det også at biskopen ikke lenger skal ha arbeidgiveransvaret for prestene, men ha en aktiv rolle i tilsettinger til alle stillinger det vigsles til og i kompetanseutvikling.
– Bispedømmerådet støtter i all hovedsak disse punktene og tror at en styrking av biskopens tilsyn ovenfor alle kirkelige medarbeidere kan bidra til å samle oss enda mer som kirke. Det er lett å tenke at tilsyn handler om pålegg, men det handler vel så mye om inspirasjon, oppmuntring og veiledning, sier Grahl-Jacobsen.
I tillegg til at biskopens rolle ønskes styrket, er det i saken om å regulere styringstjenesten også forslag om å styrke menighetsrådene.
– Dette er egentlig bare en tydeliggjøring av slik det er i dag, nemlig at presten er forpliktet til å følge menighetsrådets planer og strategier. Det er selvsagt noen ting i prestetjenesten som ligger under biskopens tilsyn og som menighetsrådet ikke har styringsrett over, men om menighetsrådet for eksempel vil satse på barn og unge er presten forpliktet til å følge opp dette. Dette er en styrking av demokratiet i kirken, sier bispedømmerådslederen.
Digitale fellesordninger
En annen sak som handler om å samle oss som kirke er saken om fellesordninger innen digitalisering, informasjonssikkerhet og personvern. Kirkemøtet ønsker at Den norske kirke tar i bruk fellesløsninger som gjør kirken tilgjengelig for alle medlemmer og bidra til å bygge en god og samlende kultur i hele kirken.
– En del fellesråd bruker i dag kommunenes systemer, men med tanke på stramme kommunebudsjett er det ikke gitt at dette vil være gode løsninger for den lokale kirken fremtiden. Felles systemer vil, i tillegg til å sikre god informasjonsflyt innad i kirken, styrke personvern og sikkerhet. Dette er utrolig viktig – en økonomisk kostnad bispedømmerådet mener vi ikke har råd til å la være å bruke, sier Grahl-Jacobsen.
Prostigrenser og budsjett
I tillegg til høringene, ble det jobbet med saken som omhandler nye prostigrenser i Tunsberg. Saken har vært ute på høring.
– Det er nå vedtatt at Eiker prosti avvikles, men endelig vedtak om det slås sammen med eller deles mellom andre prostier må sees i sammenheng med den øvrige prostistrukturen, sier Grahl-Jacobsen.
Bispedømmetrådet tar opp denne tråden igjen i juni da en ny sak om endringer i prostistrukturen legges frem i tråd med Kirkerådets føringer.
Det ble også jobbet med budsjett. Tunsberg bispedømme skal spare inn ytterligere 2,5 millioner neste år. I tillegg tar kirken nasjonalt store grep for å få ned kostnader på lang sikt.
– Jeg vil takke og berømme alle som til tross for usikre tider gjør en fantastisk innsats i Tunsberg. Vi skal gjøre det vi kan for å ivareta personell og drift, sier bispedømmerådslederen.
Hun benytter også anledningen til å ønsker alle medarbeidere, folkevalgte og frivillige en fredfull julehøytid og alt god for det nye året.