Syv tips i krisetid

En annerledes hverdag

Det er endrede hverdager i landet vårt – og i verden for øvrig. Mange er permitterte på ubestemt tid. Folk lever i karantene eller i full isolasjon. Sykehus og sykehjem har besøksforbud, og skoler er stengt. Nyhetsbildet er preget av regjeringens krisetiltak, informasjon fra folkehelseinstituttet, smittefare, dødsfall og tomme butikkhyller.

- I Tunsberg har vi det siste året hatt et prosjekt om sårbarhet, forteller Astri Olga.
- Dette temaet er virkelig blitt aktualisert de siste ukene som følge av korona-viruset. Vi er virkelig sårbare som mennesker for alle kan vi bli smittet av dette hissige, smittsomme viruset som spres mellom oss i familier, våre nabolag, på arbeidsplasser i skoleklasser og i kirka vår. Ingen er fristilt. Tiltakene er å isolere oss hjemme så godt vi kan – med unntak av de som ikke har en samfunnskritisk oppgave.
Her sitter vi da...  Og kjenner på frykten og uroen i kropp og sjel. Vil det ramme meg? Vil det ramme familien vår? Kollegaen min? Foreldrene mine? 

Hva kan vi gjøre for å bevare roen i krise?

En hel del, sier psykolog Atle Dyregrov, spesialist i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og som regnes som pioner innenfor krisepsykologien – i en artikkel fra nettstedet psykologisk.no.

Han sier at vi vi må hjelpe oss selv til å regulere uroen og bekymringen som vi naturlig har i en slik utrygg situasjon. Han fremhever følgende strategier:

1. Sett av konkret tid til bekymringen. Det kan gjerne være 15-20 min til et fast klokkeslett på dagen. Utenom dette skal man forsøke å utsette bekymringene.
Hvis en bekymring dukker opp utenom bekymringstiden, skal man rolig fortelle seg selv at man skal utsette denne tanken til bekymringstiden, sier Dyregrov. Om man gjør dette ofte nok, vil det bli en automatisk tanke, da vil man kare å styre bekymringen i større grad.

2. Distraksjoner. Videre sier han at det er dårlig inneklima for hodet å ha for mange bekymringer. Om de tar fullstendig overhånd, og man ikke klarer å roe seg ned selv, anbefaler han å oppsøke distraksjoner. Det kan være å se på TV, eller være på internett, men unngå nyheter. Sjekk i stedet nyheter til faste tider, heller enn til stadighet å åpne nettaviser for å se om noe nytt har skjedd. Ingenting skaper mer uro i sjelen enn nyheter. Forskning viser blant annet at om en har opplevd en katastrofe, så økes de posttraumatiske problemene om en eksponerer seg selv for mye nyheter. 

3. Hold deg til tydelige rutiner i hverdagen - særlig hvis du jobber hjemmefra, og ikke pleier å gjøre det. Det er en trygghet å gjøre noe kjent.
Etter at skole og barnehagetilbudene ble stengt i forrige uke, opplever mange barnefamilier en helt ny hverdag.  Sett av faste tider til jobb, snakk, spill og fellesaktvitet. Vær kreativ, avslutter Dyregrov.

4) Hold kontakt med familie og venner. Bruk Skype, Face time eller andre måter. Dette bidrar til trygghet, normalitet og samhold.

5) Løft blikket. Dette gjør vi sammen for vårt felles beste. Sjelden har vi sett et så et massivt globalt samhold hvor butikkmedarbeidere setter helsa på spill for å brødfø folket, forskere deler data og helsearbeidere logger uendelige timelister. Vi har alle vår store og små roller å spille, og sammen skal vi komme gjennom dette*.

Astri Olga har mange års fartstid som både sykepleier og diakon, og vet mye om hvordan folk opplever kriser og hvordan de kan håndteres. Hun utfyller Dyregrovs tips med følgende:

Dersom man opplever alvorlige utfordringer kan man også kontakte en av de gode hjelperne nedenfor:

- Alarmtelefonen for barn og unge
Tlf: 116111 (døgnåpen)
Nettside: https://www.116111.no

- Røde Kors hjelpetelefon
Tlf: 800 333 21 (14-20)
Nettside: https://korspaahalsen.rodekors.no

- Kirkens SOS
Tlf: 22 40 00 40
Nettside: https://www.kirkens-sos.no

*Dette punktet er ikke hentet fra, men inspirert av Dyregrov.