I 2015 var vi på menighetstur i Mustamäe sammen med 17 andre. Gudstjeneste den gang var i en kjeller uten vinduer i en boligblokk. For oss ble denne gudstjenesten svært rørende og gripende. Vår egen Kjersti-prest holdt gudstjeneste på estisk. Den estiske menigheten satt på benker rett mot oss slik at vi hadde øyekontakt gjennom hele gudstjenesten. Så stemte vi i med «O store Gud». De sang på estisk og vi på norsk. Det var så flott og sterkt, og vi så ikke ett eneste tørt øye i rommet. Så ble vi invitert på kirkekaffe. Var vi rørt før, så ble ikke stunden med kirkekaffen noe mindre rørende. Bordet «bugnet» av mat. De som hadde så mye mindre enn oss, hadde bakt og smurt de lekreste og velsmakende retter. Vi var så heldige og velsignet som fikk denne opplevelsen. Vi kjenner begge ennå på varmen, vennligheten og rausheten vi ble møtt med.
Både Saku og Mustamäe menigheter hadde da fått kirketomter av kommunen. Og nå ni år etter har begge fått opp kirker. Bønn og misjon nytter!
Og 02.06.24 er det vi to som har fått anledning til å være til stede på vigslingsgudstjenesten av kirken i Mustamäe som representanter for Birkeland og Sædalen menigheter.
Kirken er et stort hvitt, moderne bygg med hellende tak som skrår ned som en bakke fra begge sider og danner en bue på midten. Denne buen danner en stor, åpen sirkel, hvor mennesker bli små. Selve kirkesalen er lys med plass til ca. 300. Altertavlen er et glassarbeid i hvite, gule og oransje toner. Midt i gassfeltet henger et stort mørkt kors. Egentlig litt kaldt, men 14 innfelte telysholdere som brant med levende lys myket inntrykket opp.
Gudstjenesten startet utenfor – på den store runde plassen – der blåseensemblet stod oppstilt i en del av ringen, og de medvirkende ellers i resten. (Vi satt inne i kirken og hørte over høyttaler og hadde engelsk tekst i programheftet). Erkebiskopen innledet med å minne oss om å ta imot det Gud vår Far gir oss med glede. Han ba oss åpne våre hjerter ved å ta imot det han ville gi oss gjennom denne seremonien. En symbolsk nøkkel ble overlevert fra arkitekt eller byggefirma til erkebiskopen som gav den videre til presten Tiina Klement. Ved døren stengte biskopen døren med staven, og presten banket på med nøkkelen. Staven ble senket og døren var åpen.
Så kom prosesjonen inn mens kor og menighet sang sammen (alle melodier var kjente, og det var lett å synge med, om enn uttale og forståelse var hjelpeløst).
Vigslingen av kirkerommet åpnet med lesing av Salomos bønn ved tempelvigselen i Jerusalem, 1. Kong. 8,22-23a, 27-29a. Og sammen ba vi: «Priset være Gud, skaper av alt. I dette synlige tempelet som du har latt oss bygge, åpenbarer du deg på storslått vis. Du samler ditt folk her og du gir oss gode gaver. Du bygger ditt åndelige tempel av oss, så vi som levende stener kan være en bolig for deg. Herre vår Gud, send din Hellige Ånd over dette huset så det kan bringe ære til ditt navn og være et samlingssted for menigheten. Hellige dette huset som Maria Magdalena-kirke i Mustamäe og gjør det til et sted for tilbedelse, hengivelse og bønn. Vi ber i Jesu navn. Amen». Alteret ble så helliget ved bønn, og ble dekket med kors, lys og nattverds utstyr.
Sermonien gikk over i en høymesse med tekstlesinger på estisk, engelsk og norsk. I kirkebønnen deltok både unge og gamle, lekfolk og vigslede, estere og tilreisende. Vi var sammen. Det var nattverd med tre stasjoner, og jublende sang og musikk.
Tiina Klement holdt en nydelig preken rundt Johannes 6:33-36 «Jeg er livets brød» og sammenlignet underet om fem brød og to fisker med underet at Mustamäe virkelig har fått bygget sin egen kirke. Videre påpekte hun at vi trenger mat for å leve, at fellesskapet rundt et måltid er vel så viktig og at fellesskap gir oss anledning til å elske våre naboer og være med på å skape fred i verden. Like viktig som mat i munnen er åndelig føde, noe vi får hver gang vi leser eller hører Guds ord, ber eller noen ber for oss. Til slutt ønsket hun at kirken ville bidra til at flere kan ønske å leve i fred med hverandre og bidra til fred utover menigheten. For å kunne dele åndelig og vanlig føde, står bygging/installering av kjøkken nå øverst på ønskelisten. Dette er noe vi i misjonsutvalget vil være med å bidra til.
Etter utgangsprosesjonen kom alle inn igjen og det var tid for å takke mange – fra kommune og arkitekter til bidragsytere undervegs og på denne dagen. Og mange ville gratulere, hvor alt ble tolket til engelsk, og fra norsk til estisk. Eva holdt en kort tale og hilste fra Kjersti prest og fra Birkeland og Sædalen menigheter. Dagny overrakte den nye norske bibelen til Tiina.
Etter innvielsen fikk vi være med rundt i resten av bygget. Heisen viste fem stopp (fem halve etasjer) med mange store og mindre rom. Her blir det plass til mange aktiviteter både for barn, ungdom og voksne. De drømmer om leksetom, treningsrom, utleierom og spiserom med kjøkken. Hvert bidrag hjelper dem til å nærme seg ett og ett mål.
Hilsen to takknemlige utsendinger - Dagny Helene Ekberg og Eva Taule.
Les mer om den nye kirken og arbeidet i Estland her.