«Jesus, vår gode gjeter»
Denne uka har vært en fantastisk vårfeiring med sola som varmer, sommerfugler som dukker opp både hjemme i hagen og på fjellet. Trærne begynner å sprette og livets underbare gleder springer fram på så mange steder. Det har blitt mange rusleturer i disse dager for flere av oss. For min del turer langs halvøya her hjemme i Holmefjord hvor det dukker opp forunderlige vårtegn i lykken over små svarte og hvite lam, som hopper og danser på markene. Nysgjerrige på det nye livet stopper de opp med nygjerrighet, og studerer meg som går forbi med headsett på hodet og podcast på øret. Det er herlige stunder når de små nyfødtes øyne møter blikkene våre. Enten i et nyfødt barn eller i disse dager de mange nyankomne lam. De er små, litt utrygge og samtidig nysgjerrige. Og tett ved sida deres står mødrene klare til å verne dem, beskytte dem og gi dem mat.
Midt i denne lykken sitter meg og mannen min hjemme på terrassen og nyter synet av havørnen som svever over oss. For meg som aldri har sett en havørn på så nært hold, er jeg veldig fasinert og skuer utover fjorden og følger havørnene med blikket. Mannen min er også fasinert, men han som har vokst opp på gården og kjenner gårdslivets hverdag på godt og vondt, sier med bekymring når jeg forteller om de søte små lammene som er ankommet nabogården: «Det er ikke så rart vi ser havørnene litt oftere nå om dagen, nabobonden er nok ganske utrygg for de minste små lammene. De kan være bytte i disse dager».
Det nydelige bilde av lammenes frihet og glede skygges nå av faren jeg ikke var klar over i det hele tatt. Noen vil sauene til livs. Det ble meg fortalt at saueflokken samler seg når farer kommer slik at de kan verne de minste. De vil stå sammen mot det som truer. Nå er det mange farer saueflokken kan handles med i fellesskap, men ikke alt. Ørnen kan være skummel. Da er det godt å ha en gjeter. Og ikke en hvilken som helst gjeter. Men den gode gjeteren.
Jesus sier om seg selv at han er den gode gjeteren:
«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått alle ut, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter. Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.» Utdrag fra Johannes kapittel 10.
Når Jesus fortalte lignelsen om den gode gjeter som en forklaring på hvem han var, var ikke lignelsen ukjent. Verken i det hverdagslige livet den gang, der sauehold var vanlig, men jødene var godt opplært i dette bilde fra før i møte med Gud. I Esekiels kapittel 34 utmales dette bilde godt, og hånd i hånd med Jesu lignelse får vi en sterk og dyp beskrivelse av hvem den treenige Gud er i møte med oss mennesker. Gud tar seg av flokken sin, som er oss troende. Og selv når vi spres hit og dit av ulike grunner, så samler han oss trofast igjen og igjen.
Det er ikke bare saueflokken i sin helhet som han samler, men også den enkelte sau. Går vi oss bort, så forlater han flokken og drar ut for å leite etter den éne sauen. Han tar vare på sine kjære sauer, både små og store, de nyfødt, de gamle, de unge som kjemper og sloss for å vise sin styrke, og de som har rotet seg bort. Den gode gjeteren har en god oversikt over flokken i sin helhet. I tillegg er han så nær den enkelte sau, at han kjenner hver enkelt med navn.
Dette sterke bilde og den dype lignelsen kulimineres i at den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Slik vi akkurat har feiret i Påsken. Jesus gav virkelig sitt for oss. For å frelse oss, føre oss tilbake til Gud, tilgi oss og gi oss det nye evige livet ved sin oppstandelse og seier over synd, skam og død. Vi er på vei til himmelen. Derfor kan vi fortsatt la påskehilsenen lyde i vår koronahverdag.
«Kristus er oppstanden».
«Ja, han er sannelig oppstanden. Halleluja, Halleluja, Halleluja».
I gleden over påskedagens store seier og frihet står vi ansikt til ansikt med en ukjent framtid for så mange. Kontrastene mellom lys og mørke har vi møtt gjennom den stille uka, og de strekker seg helt fram til vår hverdag i 2020.
Hvordan kan denne lignelsen fra Jesus, og beskrivelsen av Gud som gjeter oppmuntre oss som menighet, som fellesskap og som enkeltindivid?
Versene 15-16 i Esekiel 34 og Jesaja 40;11 berører oss i dag.
«Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.» «Som en hyrde skal vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.»
Her ser vi hvordan Gud møter oss mennesker på ulikt vis. Alt etter den livssituasjon vi står i. Er vi sterke, så vil han gjete oss. Er vi syke, så vil han styrke oss, har vi mistet veien og rotet oss bort, så finner han oss og fører oss tilbake. Han leder oss til hvile. Og har du noen rundt deg som trenger hjelp, ja da vil han lede deg, og gi deg råd. Er du sterk, så vil han gjete deg på rett vis.
Det er noe forunderlig godt med disse ordene. De taler for seg selv på mange vis. Jeg har lyst å oppmuntre oss til å grunne på ordene vi leser her, og be Guds Ånd om å åpenbare ordet for oss så det blir levende og virksomt inn i vår menighet og som enkeltmenneske.
«Herre Jesus Kristus, åpne opp våre hjertes øyne så vi ser og forstår enda mer om hvem du er for oss"