Forventninger er flotte å ha. Mange har forventninger til denne dagen på ulike vis: Til Fastelavensboller og kaffekos. En liten kaloririk nytelse før fastetidens nøkternhet. Til morsdag og hedring av hun som har født oss til verden. Til Valentinsdag og feiring av kjærligheten.
Denne betraktningen handler om denne dagens tre ulike aspekter på forventninger.
1. Dagens tekst handler om helt spesielle forventninger.
Forventninger av eldgammel årgang. Hundredevis av år før den første julenatt vokste forventningene om en frelser frem. Forventninger om at det en dag ville det komme en som:
Skulle bli såret for våre lovbrudd, knust for våre synder.
Straffen skulle ligge på ham og vi skulle få fred.
Og ved hans sår skulle vi bli helbredet.
Ikke noen små forventninger akkurat. Faktisk noen svære forventninger. Forventninger alt for store for oss å innfri. Forventninger tiltenkt barnet i krybben. Barnet som kom til oss med en livsoppgave. Slik mannen på korset kom til oss med en frelsesoppgave.
Heldigvis for oss. Heldigvis for oss å få tro på. Og å få tilhøre Ham.
Over hele verden finner vi i dag hans troende venner.
2. Så morsdag.
Den første kvinnelige presten i Bergen var Gunnvor Håkonsen. Hun var sykehusprest på Haraldsplass. Da hun skulle bli pensjonist ble hun intervjuet i en avis.
Noe som hadde slått henne var det hun hadde erfart ved mange dødsleier. Mange døende kvinner hadde vært plaget av at de ikke hadde gjort nok for sine nærmeste. At de ikke hadde gjort nok for sine nærmeste!
Kan du tenke deg? Dette var en generasjon som i bøtter og spann hadde gjort allverdens for sine nærmeste. Svært mange hadde hele livet stått på pinne for andre, for mann og barn. Mange hadde forsaket både utdannelse og egen karriere.
Likevel hadde de ikke oppfylt forventninger, enten sine egne eller alle andres. Mange mødre hadde gjerne uten bevissthet over-oppfylt all slags forventninger. Alle hadde de sikkert med forventning gjort det med de forutsetninger de hadde.
Det er all grunn til å tro at de fleste lyktes godt, uten egentlig å innse det selv. Likevel lå mange på dødsleiet og ble plaget av tanken på å ikke ha gjort nok.
Noe så trist og sikkert aldeles urettferdig.
Det hender at vi lager urealistiske forventninger for oss selv. Og det hender at andres forventninger som påføres oss slett ikke passer.
Likevel er forventninger gode å ha. Fordi forventninger kan være sunne mål å sette seg. Men målene må være realistiske og rimelige.
Uten det blir de nedbrytende.
Målene må være menneskevennlige og rettferdige.
Uten det blir de ødeleggende og direkte ukristelige.
For dem som var i ferd med å gå ut av dette livet med urettmessig dårlig samvittighet vil jeg tro at sykehuspresten fikk gi dem de trøstens ord som de trengte. At de fikk gå ut av dette livet med fred i sjelen.
Slik Jesaias profeterte om barnet i krybben som skulle bli mannen på korset. Han som oppfylte forventningene om å gi oss frifinnelse, fred og frelse.
Morsdagen løfter høyt den som fortjener å hedres.
3. Dagen for alle som har noen å være glad i.
I alle mellommenneskelige forhold, enten de er svært nære eller mer fjerne ligger det forventninger. Det er jo så godt å få forventninger innfridd. Og det kan være så sårt når forventninger ikke blir innfridd.
Gabriellas sång er en vakker låt fra filmen / musikalen Så som i himmelen.
Hennes såre sang om en himmel jag trodde fans er vakker og vemodig. Hun synger der ikke om en himmel i religiøs forstand. Nei hun synger om sin store skuffelse over et ekteskap som ble som et helvete, slett ikke noen himmel.
Hun var mishandlet, i vold og vondskap. Hun ville vekk derfra fordi forventningene var knust.
Fordi alle håp om en slik himmel på jord var gjort til skamme.
Mange parforhold går filleveien fordi noen ikke vil, - eller ikke klarer å oppfylle forventninger. Enten de er egne, andres eller felles.
Forventninger er nært knyttet til mål, vilje og håp. Forventninger må fortelles, forstås og holdes frem som felles mål. Uten mål kan vi havne hvor som helst. Uten vilje er det ingen fremdrift og utvikling. Uten håp går vi gjerne glipp av en himmel som er god å være i.
Jeg er takknemlig for at barnet i krybben oppfylte sin livsoppgave.
Jeg er glad for at min mor og alles mødre er all grunn til å minnes og/eller hedres.
Og jeg er trygg på at alle som håper på å ta vare på gode og kjære venner, vil klare det om de velger å ville det.
Hva dere enn legger i de tre, søndagen før faste, morsdag eller Valentinsdag; lykke til og tillykke!
Alt godt og greit er av Gud og Gudvillet.
Det tror jeg.
Det håper jeg.
Amen.