Denne søndagen skal vi døpe et barn i en kort seremoni i kirkerommet der kun foreldre og søsken og faddere skal være til stede. Presten skal holde god avstand til dåpsbarnet og foreldrene øser selv vann på hodet til barnet. Ja, nå er alt snudd på hodet. Vi må alle gjennom store omstillinger og det koster krefter. Heldigvis har vi en Gud som gir oss styrke. Den store apostelen og misjonæren Paulus sier: Vi har ikke fått en Ånd som gjør motløs, men Ånden som gir kraft, visdom og kjærlighet.
Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:
Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og så: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg! Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:
Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans fars Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
Maria sa til engelen: Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann? Engelen svarte: Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellige og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt. Så forlot engelen henne. (Luk 1, 26-38)
Slik lyder det hellige evangelium.
Bønn:
Gode Gud, vi takker deg for at du er nær i denne vanskelig tiden, at du holder oppe verden ved din Ånd, at du har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Kom nå med din Hellige Ånd og åpne hjertene våre, så vi kan følge Maria og si ja til deg og ja til det som du vil bruke oss til. I Jesu navn, amen.
Andakt
Maria budskapsdag er en slags pause i fastetiden. Det er en dag for lovprisning og fest. Derfor er den liturgiske fargen hvit, som på julaften og på første påskedag. Dagen minner oss om at Gud selv skal komme til oss i form av et lite menneskebarn om ni måneder. Israels Gud, han som frelste isrealittene fra slaveriet i Egypt, er nå i ferd med å sette i gang en fantastisk frelsesplan. Og han begynner med Maria.
En ung kvinne fra lavere samfunnslag er den Gud velger seg ut når har skal realisere sine planer. Gud kunne ha valgt en dronning eller konen til ypperstepresten, men han valgte Maria. Utvelgelsen av Maria minner oss om at Gud kommer til de fattige, Han reiser opp mennesker, Han følger ikke ytre status. Gud er interessert i hjertene våre.
Maria skjønte sikkert ikke helt hva som skjedde – det må ha vært ganske overveldende å ha en engel på besøk og med et slik budskap! Men etter å ha forhørt seg litt om hvordan det skal gå til at hun skal bære frem et barn når hun ikke har vært sammen med en mann, så sier Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.»
Maria var klar. Hun sa ja antakelig uten å forstå rekkevidden av det hun sa ja til. Hun meldte seg til tjeneste uten å ha noen annen spesiell utrustning enn å være seg selv. Hun takket ja uten å prøve å få engelen til å velge noen andre som hun mente var bedre kvalifisert til oppgaven.
Maria er et strålende forbilde for oss nå når vi står i en krisesituasjon som ingen av oss har vært med på før. Tør vi å si det samme som Maria? «Se, jeg er en tjener for deg, Gud. Hva kan du bruke meg til akkurat nå her i Norge i dag midt i corona-pandemien?»
Maria budskapsdag er en festdag – en håpets dag. Vi får varsel om at Gud skal sende sin Sønn til oss for å åpne veien til himmelen for oss. Og er det noe vi trenger nå, så er det håp. Jeg avslutter med å sitere prest Bjarte Leer-Salvesen som sier at for kristendommen er håpet like viktig som troen. Han mener at vi i tillegg til trosbekjennelser også trenger håpsbekjennelser. Her er Leer-Salvesen sitt forslag:
Jeg håper på Gud skaper, den omsorgsfulle, som bærer oss gjennom livet.
Jeg håper på Jesus Kristus, frigjøreren, vår frelser og bror, som ble født av omstreifere, ertet på seg de skriftlærde, bad oss elske våre fiender, gråt over sin venn Lasarus og levde med fordømte, som ble korsfestet med røvere og døde for oss, som viste at kjærligheten er sterkere enn døden og gav oss et levende håp ved sin oppstandelse fra de døde.
Jeg håper på Den hellige ånd, en hellig folkekirke, samfunn av skjønne syndere, alle tings gjenopprettelse og Guds rike. Amen.
Hvordan kan du være med å spre håp for de menneskene du kjenner? Er det gjennom forbønn, gjennom å være et lyttende øre til andres engstelser, er det gjennom å bidra med praktisk hjelp, er det gjennom å spre godt humør og litt galgenhumor midt i frykten? Når vi sprer håp, er vi Kristi hender og føtter her på jorden, han som har gitt oss det største håpet av dem alle. Håpet om at vi har fred med Gud og at vi alltid er omsluttet av Hans kjærlighet – også når vi ikke merker det.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og være skal én sann Gud fra evighet og til evighet.
Salmer som passer på Maria budskapsdag:
131 Vi synger med Maria
130 Alle kilder bryter frem i glede
129 Lovsangen toner
899 Jeg tror på jordens forvandling – en moderne håpssalme
På vegne av staben i Sælen menighet,
Rose-Marie Skarsten