Vi snakker ikke så mye om helgener, men nå er det er tid for Allehelgensdag. Det er en dag der helgener har fokus.
Å bli en helgen er vel ingen «karriereveg» for de fleste. Og, til syvende og sist er det andre som tar en slik avgjørelse om å bli en helgen. Oftest lenge etter en er død.
Men, spørsmålet kan jo henge der litt; Hvordan bli en helgen?
En helgen er en som har stått fram og vist på en spesiell måte et engasjement og tro som blir høyt verdsatt. Vi kjenner til enkeltmennesker som ved sitt liv har betydd mye og som ved sin innsats blir belønnet. Gjerne med priser og utnevninger. Det betyr ikke at alle har levd et plettfritt liv, men har vist og gjort noe som blir lagt merke til.
Det å utvikle seg selv og å ville være noe for andre og en god sak er noe alle kan strekke seg etter. Og det finnes utdanning, veiledning og manualer for hvordan vi kan gjøre det.
I den kristne tradisjon er begrepet i denne sammenheng helliggjørelse eller helging. Som troende har vi noe å strekke oss mot. Men, først når jeg er i kontakt med hvem jeg dypest sett er kan denne helliggjørelsen eller helgingen skje. Det er troens vei, mystikkens vei eller den smale veg.
Det er noen bestemte kvalifikasjoner som skal til. Det første er å oppdage å ha en vilje. Det å ville noe med livet. Men viljen må ha noen kvaliteter utover å ha en sterk vilje. Den må helst være klok og vis og at viljen er god og kjærlig. Men, det viktigste er at viljen spiller på lag med Guds vilje.
Det er dette siste som er avgjørende. Det å se seg selv som skapt av Gud. At Gud vil noe med livet og med det viljen. For når vi bruker viljen på den måten vil vi oppleve livet som dypt meningsfullt, også når livet er vanskelig og krevende og indre «demoner» sloss om oppmerksomheten
Livet blir på den måten et kall. Det har et større rom og en større vilje i seg. Selve livet blir med det å leve det som vi dypest sett er til for. Og dypest sett er vi til for å avspeile noe av Guds vesen. «La oss gjøre mennesket i vårt bilde, som et avbilde av oss», står det i skapelsesberetningen (1.Mos 1,25). Vår dypeste identitet er at vi er skapt i Guds bilde. Gud er vårt hjem, der vi kommer fra, og det er dette hjem med verdier og holdninger vi skal vise og til slutt overgi oss til.
Det handler om gode gjerninger og å leve samstemt med Guds vilje. Og målet er: «Jeg lever ikke lenger selv, Men Kristus lever i meg», som det står i galaterbrevet (Gal 2.20).
Selv om Dag Hammarskjøld ikke er kåret til helgen kan hans bønn fra 1954 gi oss en retning på den veg som handler om helliggjørelse og helging.
Gi meg et rent sinn - at jeg må se deg,
et ydmykt sinn – at jeg må høre deg,
et kjærlig sinn – at jeg må tjene deg,
et troens sinn – at jeg må bli i deg
Jan Helge Gram Eggestøl Sokneprest