Dette er et foto av et maleri som henger i kirken vår. Maleriet er kanskje malt av en spansk kunstner på 1600 tallet. Hos oss er det ikke så ofte å se slike malerier av Josef med barnet. Det vanlige er Maria og barnet.
På bildet er det malt en lilje. På mange av maleriene av Josef og barnet, eller Maria og barnet, er der malt en lilje. Den hvite liljeblomsten er et symbol på det som er rent og hellig. I juleberetningen er det ikke Josef som er den biologisk far til barnet. Han blir på en måte stefar til barnet. For engelen sier til Maria at hun skal bli med barn ved Den hellige ånd. Lilje- blomsten er et symbol som viser det.
Bildet med Josef på armen vekte flere tanker i meg. Det første som slo meg, var Josef som far. Josef har en farsrolle. Som far er han forelder og en del av barnet sin oppvekst. Vi vet lite om hvor aktiv han var som forelder, men i mange av maleriene av Josef og barnet, er Jesus ofte med i snekkerverkstedet til Josef. Han er altså med i Josef sin arbeidshverdag. Men vi vet og at på den tiden, og lenge etter, var det vanlig at det var mor som var den aktive i familielivet.
I dag har dette endret seg. Far er ofte like mye med som mor, for skal vi skape en god oppvekst, må alle være med. Det å være familie kan ofte være travelt. Da trengs det at både foreldre, besteforeldre og andre stiller opp.
På bildet ser vi Josef og Jesus som barn, slik som i Betlehem da Jesus blir født som et barn. Men, hva om maleriet er Jesus som voksen og Jesus som barn? At det er Jesus som både er barn og voksen på en gang? Det kan godt være sant, for er det noe Jesus flere ganger sier, så er det at vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike. Barnet har i seg kvaliteter som vi voksne skal strekke oss etter. Barnet er ofte åpent og tillitsfullt. Slik kan vårt forhold til Gud være; åpent og tillitsfullt.
Når voksne er sammen med barn, er det viktig at barnet får være barn. Da må voksne hente opp barnet i seg selv for å forstå hva barnet vil, hente leken, det spontane, det direkte og det nære. I julen er det kanskje litt lettere for voksne å være barn enn ellers. Vi blir mer lekne, myke og mer opptatt av familie og de rundt oss.
Vi vet at Jesus hadde et nært og varmt forhold til sin Far, til Gud. Jesus opplevde seg som ett med sin Far. Relasjonen var sterk og direkte, slik et lite barn kan ha det i forhold til sin far eller mor. Ser vi nærmere på maleriet, legger Jesus hånden på hjertet til Josef; et uttrykk for et nært og fortrolig forhold.
Josef blir på bildet fremstilt med feminine trekk. Han ser nesten ut som Maria med skjegg. I kunsthistorien er det ofte slik at Jesus har sterke feminine trekk. Det er sikkert mange tanker vi kan gjøre oss i forhold til det, for enten vi er gutter eller jenter, kvinner eller menn, er det mange trekk i oss som både er maskuline og feminine. Vi er ulike. Det er ingen av oss som er helt like. Derfor er det viktig at vi skaper gode miljø der barn, unge og voksne kan være seg selv og møte respekt og vilje til å forstå. Det er til det beste for alle.
Det siste jeg vil trekke fram er blikket som møter oss. Er det vi som betrakter Josef og Jesus, eller er det Josef og Jesus som ser på oss? Blikkene i bildet ser på oss. Hvordan Josef og Jesus ser på oss kan sikkert oppleves ulikt. Jeg opplever at blikket er åpent og inviterende. Er det noe som særmerker forholdet mellom Far og Sønn i Det nye testamentet, så er det dette nære, åpne og inkluderende felleskapet som vi også blir invitert inn i. Når vi møter en annen med et godt blikk, så skjer det noe, og den andre føler seg verdsatt. Da er det lettere å være åpen, varm og seg selv slik jeg er.
Jan Helge Gram Eggestøl