I den kristne tro er Gud treénig: Gud - vår Skaper, Jesus Kristus - vår Frelser, og Den hellige ånd. Vi møter Ånden allerede i Bibelens andre vers: Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. (1 Mos 1,2).
Bibelen bruker mange beskrivelser for Den hellige ånd, for eksempel vind, pust, ild eller kraft. Ånden er også menneskets livspust (1 Mos 2,7).
I fortellingen om Noah og storflommen er det duen som er selve håpstegnet, når den kommer tilbake til arken med et friskt blad i nebbet (1 Mos kap 8, v8). Duen varsler liv, fremtid og håp. Ånden er også beskrevet som en due ved Jesu dåp i Jordan (Matt 3, 16 og Mark 1, 10).
Slik uttrykker Jesus seg om Den hellige ånd når han taler til disiplene:
Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere (Joh 14,26).
Talsmannen
Det greske ordet som blir brukt om Den hellige ånd, blir i vår bibel oversatt med Talsmannen. Det greske ordet parakletos som brukes i grunnteksten, er det samme som det latinske advokat. Den hellige ånd skal hjelpe og veilede oss og være vår tros forsvarer.
I Det gamle testamente leser vi i profeten Joels bok: En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker (Joel 3,1).
I kristen forståelse får profetien fra Joel et svar eller en oppfyllelse på pinsedag i Jerusalem. Pinsefortellingen (i Apostlenes gjerninger kapittel 2, v 1-4) er Det nye testamentes grunnfortelling om Den hellige ånd:
Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
Pinsefortellingen handler om at sorgtunge og skremte disipler blir forvandlet til sterke og tydelige vitner om Jesus Kristus: Da ble de alle fylt av Den hellige ånd. Sagt på en annen måte: De ble fylt av inspirasjon og kraft.
Ånden og dåpen
Den hellige ånd nevnes spesielt når vi har dåp. Dette blir sagt til dåpsbarna etter dåpen:
Den allmektige Gud har i dåpen gitt deg sin hellige Ånd, født deg på ny og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv. Fred være med deg.
Luther beskriver i sin lille katekisme hvor avhengig kirken og den enkelte kristne er av Den hellige ånd:
Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro. På samme måte kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden, og bevarer den hos Jesus Kristus i den ene sanne tro. I denne kristne kirke tilgir han daglig alle synder hos meg og hos alle som tror. På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.
Salmeskatt
Komponisten Egil Hovland samarbeidet i flere år med den svenske dikteren Britt G. Hallqvist. De har gitt flere bidrag til Den norske kirkes kor- og salmeskatt. Salmen Måne og sol (Norsk salmebok nr. 240) er en av de salmene som er blitt kjent og kjær for mange. I det siste verset gis det hele syv beskrivelser av Den hellige ånd. Gjennom få ord gir dette verset en grundig trosundervisning om Ånden:
Ånden, vår trøst,
levende, varm og
hellig og sterk,
taler om Gud,
bærer oss frem dag etter dag.
Herren vår Gud vil vi takke.