Søndagstanker
Søndag 24. november.
Domssøndag
Matt 25,1–13
Guds dom overlater vi til Gud
Det er Domssøndag. Guds dom er så vanskelig at den er fristende å se bort fra. La oss snakke om noe annet! Guds dom er ubegripelig også for meg. Vi har altså en Gud som er kjærlighet, som elsker oss høyere enn vi kan forstå, også når vi svikter som mest. Men Gud er også dommeren, som dømmer synd med perfekt rettferdighet. Vår Gud er absolutt kjærlighet og absolutt dom – samtidig.
Kristendommens Gud har en dobbelthet som er vanskelig å holde sammen. Vi prøver oss med å sammenlikne Gud med en forelder, og si at en god forelder er både kjærlig og streng. Jojo. Men Guds kjærlighet er så stor og dommen så endelig, så det blir ikke helt det samme likevel.
Søndagens tekst (Matt 25,1-13) er en av flere liknelser der Jesus advarer om dommen som skal komme. Der ikke alle brudepikene får komme inn til festen, der sauene skal skilles fra geitene, der noen skal gå bort til evig straff og noen til evig liv.
Men hvem blir dømt og hvem blir frelst? Er det handlingene våre som bestemmer, eller troen? Eller er alt bestemt før vi blir født? Blir alle frelst til slutt? Så mange spørsmål. Bibelen gir ulike svar, så kristne fortsetter å spørre.
I TV-serien Prison break følger vi innsatte, fengselsansatte, FBI-agenter og politikere. Absolutt alle er blandinger av godt og ondt. De vi misliker mest først, de vi opplagt ville sendt inn i dommen hvis vi var Gud for en dag, viser seg å ha opplevd hårreisende omsorgssvikt som små. Så vi snur og ser dem annerledes.
Takk og lov for at vi ikke er Gud. (Og all respekt til dommere og fengselsansatte.)
Guds dom er vanskelig å forstå, men ett er enkelt: Det er Gud som skal stå for dommen. Vi kan hjelpe ham med kjærligheten, spre kjærlighet så bredt og raust vi bare kan. Dommen er Guds ansvar alene.
God søndag!
Tyra Ekhaugen