Søndagstanker
Søndag 4. august
11. søndag i treenighetstiden
Mark 2,23–28
Søndagsarbe
I min barndom var det strenge regler for hva man kunne gjøre på en søndag. Det var regulert til minste detalj. Bruk av saks var ikke tillat. Å sy var ikke en geskjeft man dreiv med, heller ikke å plukke bær. I dag kan vi le av slike regler, også fordi søndagen ble en kjedelig dag for oss unga.
Men det positive var at vi lærte at det var forskjell på helg og søkn (hverdag). Vi hadde hårdagskleder og helgekleder.
Jeg har også noen jødiske venner her i Norge og de lever også med mange regler som gjelder sabbaten, som er deres helligdag. En gang jeg var på besøk kom jeg i skade for å komme borti lysbryteren. Da fikk jeg beskjed at jeg ikke kunne sette på lyset igjen, for da skapte jeg noe. Begrunnelsen var at Gud skapte verden på seks dager. På den syvende hvilte han og da skapte Han ikke noe.
Jeg syntes det var veldig rart, men fikk forklart at det var slik de levde, med unntak av når det gjaldt liv og helse. Da opphevdes sabbatsforskriftene.
I dagens tekst er det disiplene til Jesus som går gjennom en kornåker. De tar litt korn i hendene. Det hadde de full anledning til, men når de tok kornet og renset det for agner, brøt de Moseloven, for da skapte de noe med hendene sine.
Fariseerne klaget til Jesus på dette, hvorpå Jesus kommer med en forklaring som ender opp med følgende setning: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.»
Så gjelder nok den setningen også i dag. Søndagen er en gave til oss om hvile og tilkobling. Allikevel har vi en helligdagslovgivning i Norge som regulerer vår adferd, slik at vi ikke skal være til sjenanse for våre medmennesker.
Da blir den viktigste søndagsregelen: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du også gjøre mot dem.
God søndag
Steinar Tosterud