SØNDAGSTANKER
Søndag 6. april
4.søndag i fastetiden
Tekst: Joh. 6,24-36
BRØD SOM GIR LIV
Folket hadde vært sammen med Jesus i nærheten av Betsaida der 5000 var blitt mettet av Jesus. På kvelden hadde disiplene gått i båten og reist over til Kapernaum, men Jesus var ikke med dem fra starten. Han kom etter, da han gikk på vannet.
Men folket kom etter til Kapernaum for å lete etter ham. De kom ikke på grunn av underet som hadde skjedd, men fordi de var blitt mette, sier Jesus. At der var skapt en nysgjerrighet og kanskje en lengsel etter å se mer og oppleve mer sammen med Jesus, tror jeg vi kan si.
Men nå vender Jesus fokuset vekk fra det brødet vi må ha for vårt legeme og til det som kommer fra himmelen.
Når de spør om hvilke gjerninger Gud vil de skal gjøre, da svarer Jesus: Tro på ham som Gud har sendt! Det er den gjerning de skal gjøre. Gud mettet folket i ørkenen og nå er fokus på et annet brød fra himmelen. Jesus er dette brødet. Han sier: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Dette er jo en merkelig måte å fremstille seg selv på. Men som vårt legeme trenger mat for å opprettholde liv, trenger vår sjel også å mettes for å eie det evige liv. I dette ligger en dyp mening som får dette utrykket hos Peter: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 1 Pet 1,3.
Og folket svarer: Herre, gi oss alltid dette brødet! -Den som ber slik, kan finne ro og fred for sin sjel hos Jesus. Det var derfor han kom.
Kay Granli