Pilegrimspresten seiler videre

 

av Torill Irene Edvardsen

 

–Jada, jeg ser at hvis det ikke hadde vært for de manøvreringene jeg gjorde politisk som førsteperson på KrF- lista den gangen, så hadde vi ikke fått Hunstad kirke bygget. 

Det var i 2007 han hadde en runde innom politikken som kandidat for Kristelig Folkeparti. Under kommunevalget  takket han og Else Marie Torp nei til å samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet. De svarte ja til de rødgrønne - Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. 

–Ap hadde da to alternativer  for å få til et flertall: De kunne gå til KrF, eller de kunne gå til Rødt. Det er klart at hadde de gått til Rødt, så hadde det ikke blitt kirke.  Arbeiderpartiet var for kirken, de hadde hatt det på programmet i mange år. Så det var lett for dem å si til oss: «Dere skal få kirke." Det var politisk vilje og rådmannen var også positivt innstilt. 

Arbeiderpartiets Odd Tore Fygle ble ordfører. Finansiering til bygging av Hunstad kirke kunne endelig bli realisert, over tretti år etter at den hadde blitt tegnet inn på kartet i Bodø Kommune. 
–Vi fikk servert Hunstad kirke på et fat, erklærte Bernt med et smil, da han nylig holdt foredrag for gjestene på den ukentlige Fredagskaffen i Hunstad kirke. 

 

Altertavlen i Hunstad kirke

Men spør du han om hva han er mest stolt over, så er det altertavlen. Bernt satt i utsmykningskomitéen. Han hadde sett arbeider som kunstner Tor Lindrupsen hadde gjort i andre kirker, og foreslo selv kunstneren til arbeidet med altertavlen i den nye kirken. De andre i komitéen ble overbevist, og Lindrupsen fikk jobben. I gudstjenestene har Bernt stadig brukt de mer eller mindre tydelige symbolene som inspirasjon til prekenene sine. 

-Og hvis prekenen der framme er kjedelig, så er det uansett fint å sitte og se på den vakre altertavlen, smiler han. 

 

 Bernt Aanonsen blir ofte inspirert av altertavlen i Hunstad kirke. 

Hva liker du best ved den?
-Jeg synes det er veldig sterkt at dette Judaskysset er med. For det sier noe om at det…er plass til oss også når vi svikter. Også den krona som er … jeg tolker den som en slags seierskrone. 

Han viser til de øverste to kvadratiske bildene på altertavlen. 

 

–Den som ser ut som en bro. Noen ser en regnbue, eller hva det er. Jeg har alltid oppfattet det som ei krone, for jeg visste at han tok med seg elementer fra Bodin kirke da han laget altertavlen i Hunstad. 

“Deg være ære. Herre over dødens makt. Evig skal døden være Kristus underlagt.” Det illustrerer akkurat den setningen, Kristus underlagt, altså, da har du dødssymbolet, også har du Kristus som er ei seierskrone, like ovenfor. 

 

-Er det det viktigste i kristendommen?
Ja det, sammen med at han dør for oss. Det ER jo den kristne troen. Stort er troens mysterium, Kristus døde, Kristus stod opp, Kristus skal komme igjen. 

 

Hvor mye har du tvilt på det i ditt liv? Hvor sterk er troen?
Han høres ut som han ler litt oppgitt…. 

–Av og til når du tviler mye, så er jo troen desto sterkere. Altså, for da er du opptatt av det. For troen er mye svakere når du ikke tviler, for da kanskje regner du alt som en selvfølge. 

 

Er troen like sterk hele tiden?
Nei, det  har den ikke vært. Men den har alltid vært der, ja.

Du har alltid hatt med deg tro, fra du var barn…? 

–Ja, det tror jeg. Ja. 

I familien din?
–Ja.

 

Prestekall

Dersom du ikke skulle blitt prest, hva hadde du da tenkt å bli? 

-Jeg tror at jeg bestemte meg så tidlig for å bli prest, at jeg ikke hadde tenkt på andre alternativer. Min far ville kanskje at jeg skulle jobbe hos ham, med båtbygging, men da måtte jeg jo ha blitt ingeniør eller noe sånt. 

 

Bernts far ledet  KFUK KFUMs (Kristelig Forenig For Unge Kvinner og Kristelig Forening for Unge Menn) ungdomsklubb i Mandal. 

 

-Jeg opplevde i klubben at jeg fikk et kall til å bli prest, at det var den veien jeg skulle gå. Der ble vi gitt ansvar. Selv om min far var med å drive den, så var det slik at jo mer vi kunne gjøre, jo mindre gjorde han.

 

Han fulgte KFUK KFUM-prinsippene? 

-Ja, de var veldig klare. Det var et et voksent nærvær hele tiden. Samtidig som at jo mer initiativ vi tok, jo mer fikk vi lov til å gjøre. Vi drev klubben helt for oss selv altså. 

 

Senere i livet giftet han seg med sin Fie Normann, og de fikk tre sønner. Alle tre har vært med i KFUK KFUM. 

 

Havet og historien: Pilegrimspresten 

Det ligger vakre kirker ute på øyene, og det kreves båt for å nå dem. Bernt har vært med på nybrottsarbeidet med å utforme en pilegrimsled til havs, som starter ved Trondenes kirke. Han jobbet ni år som prest i Sjøforsvaret, lokalisert i Harstad. Her var han tilknyttet Trondenes middelalderkirke. Bodin er også en middelalderkirke, og havet er tett på begge disse kirkene. 

–De to første årene i Bodin, fra 1994, så var det vel bare jeg som var i Værran. Så overtok jeg som sokneprest i 1996. Min forgjenger var ikke så mye ute på øyene, men jeg fortsatte å reise ut til Værran. Jeg har seilt mange ganger dit for å ha gudstjeneste, og hatt stor glede av det.  

 

Etter tyve år i Bodin kirke, ble Bernt fire år på Bispedømmekontoret. Daværende biskop Tor B. Jørgensen, hadde satt i gang et prosjekt med å legge opp ei pilegrimsrute nordfra til Nidaros. Pilegrimsleder gikk da til lands, fra Oslo, Sverige og Vestlandet, til Nidaros, det viktigste pilegrimsmålet. Det er her St. Olav er gravlagt. 

 

–Det som er til dels unikt for oss, er at hvis du skal fullføre den reisen, så bør du gjøre den til sjøs. Her oppe var det vel få som gikk over lange strekk. Det var båt de dro med. Ja, kirkene ligger jo på øyene, så du må ut i båt. 

For fiskerne? 

–Ja, det var jo for befolkningen som bor der, det handlet om hva de levde av, hovedsaklig fisken. De var tilknyttet havet. 

 En pilgrimsgang handler om å søke i historie, i tradisjoner, i åndelighet til sitt eget liv. 

–Jeg var både skipper og pilegrimsprest og la opp program når vi besøkte hver kirke. Med bønn og salmer, Petter Dass og  Elias Blix. 

Foruten kirkene, er muséene og noen av krigsminnene viktige steder. 

–Vi stoppet ved det svære forliset, Rigel, ved Sandnessjøen. Der kastet vi ut blomster hvor vi regner med at båten gikk ned. Det hører med i en pilegrimsreise. 

 

Ny start

Bernt avslutter sin karriere ved Hunstad kirke som han har et spesielt forhold til, og i sin tid var med på å få bygget. 

–Jeg er fryktelig glad for å ha min siste periode her.  Det har vært godt å jobbe i den, og sett at den har sin funksjon. Den kan bety noe, være noe. Det var verdt at den ble bygget.

Det avslutter Bernt med, før han går for å klargjøre seilbåten sin mot en ny start. 

Etter søndagens gudstjeneste, hvor han takkes av for sin lange prestetjeneste,  skal han seile ned til Mandalsområdet. Så fortsetter han en pilegrimsreise mot Skottland, Orknøyene og Shetland. 

Og om du har lyst, blir det sikkert flere pilegrimsturer fra en havn nær deg.