5. søndag i treenighetstiden: Prekentekst Jer 23,16-24
1. lesetekstMatt 7,15-20
2. lesetekst1 Joh 4,1-6
16 Så seier Herren over hærskarane:
Høyr ikkje på orda til dei profetane
som profeterer for dykk!
Dei gjer dykk tomme,
dei fortel om syn frå eige hjarte
og ikkje frå Herrens munn.
17 Dei seier til dei som foraktar meg:
« Herren seier: De skal ha fred»,
og til alle som følgjer sitt eigenrådige hjarte:
«Ikkje noko vondt skal koma over dykk.»
18 Men kven har vore med i Herrens råd
og sett og høyrt hans ord?
Kven lytta til hans ord og lydde det?
19 Sjå, Herrens storm, hans harme, bryt ut!
Stormen kvervlar over hovuda på dei urettferdige.
20 Herrens vreide legg seg ikkje
før han har sett i verk og fullført
planane i sitt hjarte.
I dagar som kjem,
skal de forstå fullt ut.
21 Eg har ikkje sendt profetane,
men dei spring,
eg har ikkje tala til dei,
men dei profeterer.
22 Om dei hadde vore med i mitt råd,
kunne dei ha late folket mitt få høyra mine ord
og fått dei til å venda om
frå sine vonde vegar og gjerningar.
23 Er eg ein gud som er nær, seier Herren,
og ikkje ein gud langt borte?
24 Kan nokon gøyma seg på hemmelege stader
så eg ikkje ser han? seier Herren.
Fyller ikkje eg både himmel og jord?
seier Herren.
Glupske ulver
Alle som våger seg opp på landets prekestoler, bør innimellom stille seg spørsmålet: hvilken frukt følger av min forkynnelse? Jesus bruker krasse ord i søndagens tekst, han snakker om de falske profeter som glupske ulver som bærer dårlig frukt. Det får mine tanker til å streife innom politikere internasjonalt, men kanskje det nyttigste er å granske mitt eget sinn i møte med Jesu radikale budskap. Bruker jeg prekestolen til å hevde meg selv på bekostning av andre? I tilfellet er det best at jeg går ned igjen. For Jesu evangelium handler alltid om å løfte opp de undertrykte, om å forkynne fremtid og håp for de sønderknuste.
Synes du det er harde ord fra Jesus i dagens tekst? Da kan det hjelpe å se på sammenhengen teksten står i. Vi er nå inne i Bergprekenen hos Matteus, den mest kjente av Jesu prekener. Talen starter med at Jesus går opp på en høyde, så setter han seg ned og sier ordene: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»
Jeg har alltid elsket denne detaljen hos Matteus, at Jesus setter seg før han holder en av verdenshistoriens mest berømte taler. Kanskje er det mer enn en detalj, et viktig tegn til oss forkynnere. Om ikke å miste bakkekontakten, om ikke å bli som glupske ulver som bryter ned istedenfor å løfte opp. Om at den gode frukt kommer fra et tre som har satt seg med dype røtter.