Ordet pinse kommer av det greske ord pentekoste, som betyr den femtiende, noe som gir mening når man husker at pinse feires 50 dager etter påske.
De første menighetene har sitt utspring i pinsebegivenheten. Derfor kaller mange også pinsedagen for kirkens fødselsdag. I Det nye testamente fortelles det hvordan Den hellige ånd ti dager etter Jesu himmelfart kommer over apostlene, som var samlet for å feire den jødiske pinsefesten. På merkelig vis blir de i stand til å forstå og tale alle mulige språk. Deretter går de ut i verden for å forkynne budskapet om Jesus Kristus.
Opprinnelig var pinsen en jødisk fest som markerte avslutningen på påsken og minnet om mottakelsen av de ti bud på Sinai, der Moses fikk lovens tavler.
Pust av liv
I skapelsesfortellingen står det om Guds ånd – Guds pust – som svever over vannet. Bibelen forteller om Livets Gud som er skaper av alt, og som puster sin egen pust inn i menneskets nese.
Les om bibelteksten på pinsedag her - (nettkirken.no)
Du Gode Hellige Ånd, deg vil vi takke og prise.
Du Guds lys i vårt mørke, Guds kraft i vår svakhet og trøst i vår sorg.
Når du kommer, blir livet til.
Når du taler, får ordet makt.
Når du rører ved oss, finner våre urolige hjerter fred.
Kom til oss og åpenbar for alle
at i Kristus er Guds frelse kommet til verden,
og i hans rike er alt lys i lys i all evighet.
(Av Holger Lissner)
Treenighetstiden
Kirkeårets lengste periode varer fra pinse, gjennom hele sommeren og høsten, fram til advent. Denne tida begynner med treenighetssøndag, som er den første søndagen etter pinse, og søndagene i denne perioden blir nummerert etter treenighetssøndag, for eksempel 2. søndag i treenighetstiden. Tematisk handler denne kirkeårstiden om hva det er å leve et kristent liv. Hver søndag har sitt eget tema som veileder menigheten til et liv i Kristus.
Kirkeåret slutter med Kristi kongefest, som også er markert som "Domssøndagen", etter tekstlesningene som hører til. Treenighetstiden har stort sett grønn liturgisk farge, med unntak av noen søndager.