– Hei Rolf! For flere år siden fikk du en god idé som vi har gjort til en tradisjon i vår menighet. En søndag i året er nye mennesker spesielt invitert til kirkekaffen etter gudstjenesten, og i år skulle "bli kjent-søndagen" vært denne helga, altså på Maria budskapsdag. Kan du fortelle oss litt mer om dine tanker rundt bli kjent-søndagen?
– Ja, jeg kommer gjerne med noen tanker: Det står for meg som litt kunstig å delta i en gudstjeneste uten å kjenne de andre som deltar. Da er vi i kirken samtidig, men egentlig ikke sammen. I Vestre Aker kirke var det tidligere flere av oss som jobbet litt for at deltagerne på gudstjenestene skulle få mulighet til å bli litt mer kjent med hverandre. Kirkekaffe var, og er, et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Vi så det slik: Det viktige med kirkekaffen er ikke kaffen, men samværet.
Dessuten, kirkekaffen og fellesskapet der, kan brukes til å invitere andre mennesker inn i den aktive menighet. Vi mente at oppskriften burde være enkel, nemlig ta kontakt med ethvert ukjent fjes som dukket opp på kirkekaffen, altså få vedkommende til å føle seg sett og velkommen. ”Hyggelig å prate med deg, vi sees!”
Kirkekaffen kan også brukes til det motsatte, nemlig å ”ekskludere” ukjente som dukker opp. Oppskriften er dessverre enkel: Ikke se på ham eller henne, nøy deg med å sende skulende blikk. Bruk heller tiden din til å prate intenst med dem du kjenner godt på forhånd.
En åpen, utadvendt og inkluderende kirkekaffe var (og er) et viktig særpreg ved menighetskulturen! Men, den lar seg ikke skape gjennom reglementer og overordnede bestemmelser, men gjennom dugnad på grasrotplan.
– Etter et år med dugnad og sosial avstand, kan vi alle trenge gode kirkekaffe-møter med lite avstand og mange historier. Jeg vil også gjerne nevne de gangene du har utført tryllekunst for barna som var til stede på kirkekaffen. Da følte barna seg mer velkomne, og menigheten fikk i tillegg bli litt bedre kjent med deg!
Hvordan tenker du at Maria budskapsdag kan feires av den enkelte – som en «bli kjent-søndag» – i koronatiden?
– Hm… nå spør du virkelig vanskelig. Med avlyste gudstjenester, null kirkekaffe og fravær av den delen av menighetsarbeidet som består i sosiale samlinger, blir det vanskelig å drive noe ”bli kjent” arbeid. Vi får heller satse på å ta igjen det forsømte når koronaen er borte. I mellomtiden er det meget verdifullt det prestene våre og menighetsstaben gjør med å kommunisere med menighetsmedlemmer over nettet og på annen måte. Det blir verdsatt, særlig av eldre/enslige.
– Jeg håper også at folk er frimodige og tar kontakt med oss. Heldigvis blir vårt tilbud «walk and talk» etterspurt av mange. Vi ønsker oss en lav dørterskel inn til kirka og menighetsarbeidet. Men hva slags forhold har du egentlig til Maria? Eller Marias budskapsdag?
– Jeg har et nøkternt forhold til jomfru Maria. Jeg tror at de lærde teologer rundt om i verden kaster bort mye verdifull arbeidstid med å fundere rundt spørsmål som hvor mange barn Maria hadde i tillegg til Jesus – eller andre dogmer som opp gjennom tidene har dannet seg rundt henne. Dessuten stiller jeg meg skeptisk til alt som smaker av ren Maria-dyrkelse. Jeg tipper at Maria ville være enig med meg! Det er Gud vi skal tilbe.
For meg holder det å vite at Maria ble Guds hjelper ved å bringe hans sønn inn i vår verden. Hun ble på en måte møtepunktet mellom Gud og mennesket, og dermed utgangspunktet for kristendommens historie.
Marias budskapsdag? Jeg må nok av og til minne meg selv om at Marias budskapsdag er en av kirkeårets høytidsdager. Kanskje enkelte andre kan trenge en slik påminnelse, også? Hvem vet?
Jeg sier til meg selv: Husk at Marias budskapsdag og julaften, hvor vi feirer Jesu fødsel, er to begivenheter som er uløselig knyttet til hverandre – med ni måneders mellomrom. Slik jeg ser det er beretningen om det budskapet Maria fikk, egentlig en del av juleevangeliet. Kanskje et bedre navn på Marias budskapsdag hadde vært Jesu unnfangelsesdag? Det hadde tydeliggjort den meget nære sammenhengen mellom disse to høytidsdagene.
– En av tekstene som hører Maria budskapsdag til er fortellingen hvor Maria går og besøker Elisabeth, for å søke råd og støtte. Mange venter lenge med å søke råd eller oppsøke noen som kan gi dem støtte. Det sitter langt inne – jeg tror de fleste tenker at de ikke vil være til bry. Denne 2000 år gamle fortellingen er et godt eksempel på hvor viktig det er at vi oppsøker hverandre når vi har noe på hjertet. Kanskje er det noe flere kunne trenge – å ta kontakt med noen, en venn eller noen de har tillit til, og fortelle om seg selv.
Hvordan kommer du til å feire kirkekaffe nå førstkommende søndag?
– He he, jo da, etter radiogudstjenesten drikker Elin og jeg kirkekaffe og spiser gamle julekaker her hjemme. Denne helt lokale menigheten består med andre ord av bare to personer. Til gjengjeld kjenner vi hverandre meget godt. Intet behov for forsterket ”bli kjent”-innsats.
– Det høres veldig hyggelig ut. Takk for praten! Med det ønsker vi dere alle en god søndag og Maria budskapsdag. Og jeg håper vi alle snart sees igjen.