I dag er det tredje søndag i advent, vi er over halvveis på vår vandring gjennom adventstiden mot juleaften. En adventstid som på mange måter ikke helt har blitt slik som vi hadde sett for oss at den skulle bli i år. De store markeringene vi har vært vant til med julegrantenninger, julemarkeder osv har blitt avlyst eller foregått digitalt og vi har måtte finne alternative måter å dele denne førjulstiden sammen på.
I dag har vi kommet til trettende desember, en dag som det særlig merkes at ikke blir helt som den pleier. Det blir ingen store luciatog med sang og boller i nærmiljøene våre. Barnehagene og skolene har måtte finne nye og alternative måter å markere denne dagen på i sine små kohorter. Og den store og tradisjonsrike luciakonserten til Kormiljøet i menigheten vår som pleier å finne sted i Grorud kirke har også møtte avlyses.
Det kan vi kjenne på som både voksne og barn at vi savner å være med på. For det er noe helt særskilt med den stemningen som skapes når barna kommer gående hvitkledde og med lys i hendene og synger Lucia-sangen.
Men selv om det ikke blir noen store luicatog i år, så føler jeg likevel at lysene tennes langs våre gater og veier og at lyset får stige inn i våre mørke stuer, som det synges om i Luciasangen. Rundt oss i hele dalen og i byen vår er det mange som har pyntet ekstra i år med belysning og stjerner som gir glimt av lys og håp i en mørk og kald tid.
Lysene rundt oss og i adventskransen som jeg skal tenne etterpå tiltar i styrke etter hvert som vi nærmer oss jul. De kan være med å formidle noe av det som det står om i starten av Johannesevangeliet og som alltid leses på juledag; «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det».
For vi nærmer vi oss stadig fortellingen og høytiden som markerer han som kom til verden med et budskap om håp og fred. Det er han som døperen Johannes peker frem mot i dagens evangelietekst fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.
Johannes kunne ha latt seg lede til egen berømmelse og posisjon, men valgte å peke på han som skulle komme, en som var mye sterkere enn han. Det er nesten som å høre et utdrag fra eventyret om de tre bukkende bruse. Men det er ikke noe eventyr vi vandrer frem mot i adventstiden. Det er troen på at Gud ble menneske og kom til verden med et budskap om håp og fred til alle mennesker. Født som et lite barn, men som vokste opp og skapte forandring i menneskers liv. Jesus Kristus ble vår frelser og verdens lys. Et lys som vi kan dele med hverandre i denne tid, med ønske om håp og fred i verden. Amen.
Denne søndagen tenner vi det tredje lyset i adventskransen. Vi kan be den bønnen som kirkens nødhjelp har utarbeidet og som passer særlig godt etter fredsprisutdelingen denne uken som gikk til Verdens matvareprogram.