Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans
lære. Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver;
jeg har alltid lært i synagoger og templet, der hvor
alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, om hva
jeg har talt til dem! se, de vet hva jeg har sagt. Men da han
sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i
ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik? Jesus svarte
ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! Men har jeg
talt rett, hvorfor slår du meg?
Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas,
og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde
sammen. Men ypperstepresten og hele rådet søkte
vidnesbyrd mot Jesus forat de kunne drepe ham, men de
fant ikke noe, enda falske vidner kom frem. For mange
vidnet falsk mot ham; men deres vidnesbyrd stemte ikke
overens. Men til sist kom to frem og sa: Vi har hørt ham si:
Jeg vil bryte ned dette Guds tempel som er gjort med hender,
og bygge det opp igjen på tre dager. Og enda stemte
ikke deres vidnesbyrd overens.
Jesu holdning der han står foran sine dommere, kan samles i
disse ordene: han viker ikke. Et menneske stillet i tilsvarende
situasjon blir et lett bytte for en av to fristelser. Enten faller det
til fote og gir alle hensyn på båten uten det ene: hvorledes kan
jeg gjøre et mest mulig fordelaktig inntrykk, hvordan kan jeg få
omstemt mine strenge dommere på gunstigst mulige måte?
Eller det reiser hodet i stolt tross for riktig å markere sin urokkelige
overlegenhet: dere skal riktig få merke hvor jeg gir en
glad dag i dere alle sammen!
Men Jesu holdning er en annen. Han flykter ikke inn i unnfallenheten,
heller ikke ut i protesten. - Når han overfor Annas
nøyer seg med å henvise til det han har lært og sagt offentlig,
sier han dermed at han ikke akter å løpe fra noe. Han har intet
å skjule, han opptrer ikke på en måte i dagslys og en annen i
nattmørket. Taktiske spekulasjoner hører ikke hjemme i hans
spill. For dem som har hørt meg som vidner, jeg skal ingenting
nekte.
Hvorfor slår de ham for dette? Fordi han ikke er tilstrekkelig
respektfull og forekommende overfor den aldrende prelat?
Mon ikke også fordi han med få ord stiller hele motstandernes
opptreden på plass? Her står en som ingenting har å skjule -
der står de som har skjult sitt spill så til det aller ytterste vel.
Fra den gamle yppersteprest føres Mesteren bundet til den
unge, der hele rådet, folkets øverste myndighet, er samlet på
denne mer enn ekstraordinære tid av døgnet. Her skjer ingenting
på slump! Heller ikke vidnene mangler. Alt går for seg
med forbilledlig presisjon.
Hva har de så å fare med, disse vidnene? Deres vidneprov
stemte ikke overens. Også på denne måte har historien fra
langfredagsnatten gjentatt seg gjennom alle århundrer. Jesus fra
Nasaret er for streng, han stiller umenneskelige krav til oss.
Jesus fra Nasaret er for mild, han gjør alt så forløyet lettvint. -
Denne mann er for dyster, han gjør oss til syndere alle sammen.
Denne mann er for blåøyet, han behandler oss nærmest som
nyvaskede søndagsskolebarn. - De kristnes frelser er for despotisk,
han bryter inn med tvang og overlater ingenting til vår
egen frie vilje. De kristnes frelser er for matt, han griper ikke
ordentlig inn i vårt liv, sitter bare et eller annet sted bak skyen
og venter på at vi skal fikse det hele selv, osv., osv., osv.
Hvorledes kan det ha seg at vidnesbyrdene stemmer så dårlig?
Først og fremst vidner det vel om at vidnesbyrdene er falske.
Kan hende ikke på den måte at de dikter i hop nye begivenheter
og skrøner i stand ord som aldri er falt. Mer ved at
den personlige uvilje strømmer med inn i beretningen og fargelegger.
En rekke «riktige» opplysninger utlegges og flettes sammen
på en måte som gjør at selve billedet blir meningsløst. Sier
man til synderen at han lyver, vil han mildt forferdet henvise til
at både det og det og det i fremstillingen beviselig er fakta,
hvilket det også er. For løgnen oppnår aldri sin fulle slagkraft
uten den har fakta til å slå med. La oss huske dette, vi som så
beredvillig sørger for å ha de ytre kjensgjerninger i orden, men
som spør mindre etter sannheten i det hjerte som bruker kjensgjerningene!
Se nå bare på Jesu ord som motstanderne gjengir, om å rive
ned templet og bygge det opp på tre dager! Utvilsomt riktig referert.
Men hjertets forståelse er ikke til stede. Viljen til å fatte
mangler. Viljen til å få noe ut av ordene, noe som kan dømme
ham og som kan frikjenne oss, den er derimot til stede og i full
monn. Hvilken av disse viljer er min?
Gud, jeg kan jo ikke dølge:
mine synder uten tall
vandret også i ditt følge
inn i dommens hus og sal.
Mine synder dommen skrev
som deg inn i døden drev.
Ja, når på din dom jeg grunder,
ser jeg at mitt segl står under.
Vår store Mester som ingenting skjuler, som bærer sannheten i
deg og sannheten med deg, ja, som selv er sannheten: vi takker
deg fordi du har vunnet sannheten hjemstavn her hos oss i løgnens
verden. Så avslør da løgnen og de falske påskudd i våre
hjerter, at vårt vidnesbyrd om deg og vårt vidnesbyrd om oss
selv måtte være sannhet. I hjertets innerste. Amen.