Den gjengse fortelling om julekrybbens tilblivelse, setter dette til år 1223. Da besluttet Frans av Assisi at han ville gjøre Kristi fødsel mer nærværende for alminnelige mennesker. I landsbyen Greccio i Italia fortalte han en god venn at han ønsket å gjøre i stand noe «til minne om spedbarnet som ble født i Bethlehem og vise hvordan det blev lagt i en krybbe med halm, mellom et esel og en okse. Jeg vil gjerne se alt dette med egne øyne». Fødselstablået som Frans inspirerte til er første gang beskrevet i Bonaventuras verkSt Frans av Assisis liv, skrevet rundt 1260. Den ble iscenesatt i en grotte nær Greccio, og med «levende figurer», med mennesker og dyr i bibelske roller.
Selv om det er Frans av Assisi som har fått æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale betlehemsscenen, viser eldre tegninger og malerier at dette likevel ikke var første gang. Frans' krybbespill i Greccio i Italia i 1223 gjorde et særlig inntrykk blant annet ved sin bruk av levende dyr.
Deretter fulgte en tilsynelatende kontinuerlig videreutvikling og videreutbredelse av julekrybben, men denne ble avbrutt ved reformasjonen for protestantenes del. Julekrybben ble da et rent katolsk fenomen, og ble ikke fullt akseptert eller godt kjent i ikkekatolske land som for eksempel Norge før godt ut på 1900-tallet. Maridalen fikk sin julekrybbe i 2010.