4.søndag i Påsketiden: Johannes 13, 30-35
Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. 32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
For å se og lytte til meditasjonen kan du følge denne linken.
Denne uken har mye handlet om Super League. I Storbritannia har supportere og lokalsamfunn reist seg i protest. De har protestert mot at rike eiere ennå en gang har funnet en måte å tjene mer penger på – på bekostning av fellesskapet.
Dette er også uken da politimannen som holdt George Floyd i bakken, er dømt for mord. Dommen er historisk viktig i USA. På en grunnleggende måte berører den forholdet mellom hvite og fargede amerikanere. Et forhold som både ved slaveri og segregeringspolitikk har satt hvite mennesker over andre. Noen har snudd ryggen bort fra fellesskapet og vendt seg mot sine egne.
Sist helg så jeg filmen «Den største forbrytelsen» om forfølgelse av norske jøder før og under andre verdenskrig. Den gangen rådet også en tanke om at noen var bedre enn andre: «Vi trenger ikke fellesskapet.
I dagens prekentekst reiser Judas seg fra måltidsfellesskapet og går. Han vender ryggen mot de andre og går alene ut i natten.
I over ett år har vi i landet vårt vendt oss mot fellesskapet og hverandre. Mot de aller mest sårbare og utsatte blant oss og sagt: Vi blir hos dere! Dere har verdi! Vi vil elske dere og ta vare på dere!
Nå er jeg redd! Redd for polariseringen! Redd for at vi snur ryggen til «de andre». Vi orker ikke mer. Det er nok nå.
Judas snur seg og går ut i natten. Jeg er redd for natten som venter oss når vi snur ryggen til fellesskapet. I det mørket ser vi ikke lys.
«Se, jeg gjør noe nytt, merker dere det ikke. Det spirer allerede frem.» - Står det i søndagens tekst fra Jesaja. Det er ikke så lett å få øye på de små spirene når det er helt mørkt og natten omslutter oss. Men det finnes veier i ødemarken. Langfredag møter Gud smerten og døden. Gud vender seg ikke bort fra oss, men deler hele vår smerte og vår død. I det finnes livet. Slik vinner Gud seier – ved å bli som oss, dele vårt liv og vår død.
«Glem ikke din første kjærlighet», står det i Johannes åpenbaring. Når det mørkner og vi får lyst til å snu oss bort og redde vårt eget skinn, da sier Jesus til oss: «Dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.»
La oss vende oss mot hverandre og holde ut, noe nytt spirer allerede frem. Merker dere det?
Gunnhild Nordgaard Hermstad
kapellan