Preken:
Vi mennesker har i grunn bare det felles, at vi er så forskjellige, er det blitt sagt. Og det er ikke dumt sagt, heller. For forskjellige er vi.
Noen har det for eksempel sånn, at de ikke helt liker forandringer, mens andre kan aldri få nok av det som er nytt og annerledes.
Allikevel, hvis forandringene rundt oss blir for raske og for bråe, vil vel de fleste reagere. Hvis noen hadde forandret seg rett foran øynene mine, vet jeg ikke helt hvordan jeg ville opplevd det.
Men i dag får vi høre hvordan Peter, Jakob og Johannes opplevde nettopp dette.
Det står skrevet i evangeliet etter Markus:
Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
PÅ veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.
Slik lyder det hellige evangelium
Her får altså våre tre disippelvenner oppleve Jesu forvandling. Med klær så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden har sett maken!
På en måte er det mye lys og mye varme i beskrivelsene.
Opplevelsen av å se Jesus slik, av å være sammen med ham på denne spesielle måten , det var stort og godt.
Og Peter, som veldig ofte er den som sier det de andre tenker i evangeliene, han foreslår at de alle, Moses og Elia inkludert, skal sette bo der for bestandig!
For sånn er det jo bare, når vi opplever noe fint vil vi ha mer og mer av det fine.
Tenk om man kunne ha bursdag hele året! Eller kanskje annenhver dag iallfall, også kunne det vært julaften den dagen imellom. Eller tenk om det kunne være sommerferie bestandig – sånn har vi vel alle en eller annen gang fantasert.
Tenk om vi kunne bosette oss her, tenker Peter – og sier det. Tenk om jeg kunne bygge hytter, også kunne vi være her bestandig.
Da måtte vi aldri gå tilbake til de andre disiplene, eller til folkemengden som alltid vil ha noe av Jesus, de som maser og roper, og som hele tiden allikevel tviler på hvem han er. Tenk om vi kunne slippe å gå tilbake til fariseerne og de skriftlærde, de som er etter oss hele tiden, og gjør alt for å sette Jesus fast.
Tenk om vi bare rett og slett kunne bli her, tenker Peter. Så fint er det.
Men det er også noe annet i fortellingen.
For disiplene ble også grepet av stor frykt.
Moses og Elia var tross alt to menn som hadde vært dø i massevis av år.
Og kanskje var det særlig når røsten fra himmelen hørtes de ble slått av skrekk?
For noe opplevdes også skrekkelig av disiplene.
Guds stemme vekket også frykten i dem.
Jeg har en god venninne som stadig ber til Gud om å slippe å få se engler. Hennes barndom var full av fortellinger om mennesker som hadde fått se en engel i et avgjørende øyeblikk, og disse fortellingene ble fortalt i beste mening. Men de vekket en frykt hos min venninne, så hennes bønn er altså blitt ”Kjære Gud, la meg aldri se en engel. Jeg tror på deg allikevel.”
Vi kan smile litt, og kanskje tenke at hun er uvanlig pysete.
Men egentlig tror jeg hennes reaksjon er den eneste naturlige i møte med Guds hellighet. For den er også skremmende.
For Gud er ingen snill bestefar med filttøfler og snadde, som nikker vennlig til alt han ser og hører.
Gud er ingen overbærende, tolerant person , velvillig innstilt til det meste.
Gud er hellig! Gud er helt annerledes enn oss.
Gud er god, men det er en godhet som også kan være farlig.
I Narniabøkene kan vi lese om løven Aslan, som er et slags bilde av Gud. Et av barna i fortellingen spør om Aslan er farlig. Og svaret er at det er han. ”Ja, men han er jo god?” spør barnet. ”Ja”, lyder svaret, ”Aslan er god, men du må huske på at han er vill.”
Gud er hellig. Gud er vill. Han gjør som han vil, vi kan ikke følge hans tanker og veier.
Jeg lurer jo for eksempel på hvorfor Jesus bare tar med seg tre disipler opp på fjellet. Kunne han ikke forvandlet seg for alle disiplene da? Eller enda bedre, for hele folkemengden i Jerusalem. Da ville de nok bli overbevist, tenker jeg, når Moses, Elia og Gud selv var å treffe.
Men slik gjør ikke Jesus det.
Han tar bare med seg tre disipler, og de får ikke en gang si det til noen etterpå.
Jesus viser seg ikke slik for alle i dag heller.
De er ganske sjeldne de glimt av Hans herlighet vi får. Hvorfor vet vi ikke.
Men vi kan få lytte til alle dem som har fått se akkurat nok for det de skulle gjøre.
Helligheten gjør Gud helt annerledes enn meg og oss alle.
Det er samtidig både fascinerende og skremmende.
Skremmende fordi hellig godhet også er farlig – farlig for meg som ikke er bare god.
Fascinerende og tiltrekkende er det også.
Jesus trekker disiplene til seg, de forstår ikke hva som skjer, men de tar imot det Jesus vil gi dem. Jeg er helt sikker på at Peter, Jakob og Johannes gikk gladere, tryggere og sterkere ned fra fjellet.
Og ned fra fjellet måtte de, om de ville eller ikke. Jesu herlighet blir vist dem, ikke for at de skulle lage en koseklubb for seg selv i hans lys, men for at de styrket skulle gå tilbake til hverdagen. Hverdagen som var deres plass, hverdagen som er vår plass.
Alle glimt av sin herlighet som Jesus lar oss se eller oppleve, er på samme vis gitt oss til glede, trygghet og styrke for våre dager.
Hvordan og hvorfor Jesus lar oss få disse glimtene av seg selv, er like forskjellig som vi er forskjellige.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir èn sann Gud fra evighet og til evighet.