Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
Slik lyder det hellige evangelium
Hvem forventer vel en oppstandelse fra de døde?
Hvorfor hadde kvinnene med seg velluktende oljer? I påskedagens tekst leser vi om noen kvinner: Maria Magdalena, Maria Jakobs mor, Johanna og andre kvinner. Disse kvinnene hadde med seg velluktende oljer. Oljene er en del av jødisk skikk som handler om å stelle et lik. Kvinnen gjorde bare det som var vanlig rutine i deres hverdag med dødsfall. Så klart må man stelle liket. Men hvorfor denne gangen? Jesus skulle jo være alt annet enn død? Gang på gang hadde Jesus forklart påskens drama: jeg skal bli tatt, drept og gjenoppstå etter tre dager. Hørte de ikke etter?
Påskedag er fortellingen om når Gud gjør det mest utrolige midt i vår hverdag. For oss i dag er hele påskefortellingen, uavhengig hvor utrolig den er, fortalt så mange ganger at vi kanskje tar det utrolige litt for gitt? Påskefortellingen utgjør sentrum av kristen tro. Gud selv lider og dør, og vinner oss evig liv. Fortellingen er gjenfortalt over århundrenes løp og har skapt en ramme for fortellinger langt utenfor kirkeveggene. Mange mener den kristne fortellingen er en sentral komponent i manges kulturarv. Den har preget musikk, romaner, malerier, dikt og filmer i lang tid. Kampen mellom det gode og onde, en forventning om at det gode seirer, den uskyldige som ofrer seg for å gi andre muligheter. Et av de siste tydelige bidragene er Harry Potter. Gutten som vinner over det onde ved å frivillig ofre sitt liv, og får livet tilbake igjen. Ikke rart at noen kirker kobler populære fortellinger som Harry Potter med den kristne påskefortelling. Makan til viktig hendelse! I dag lyder Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden. Slik millioner av kristne har ropt hver påske i ett par tusen år.
Men hva med menneskene som faktisk var der? Den aller første påskedag? Hva slags forventning fikk disiplene og de andre menneskene som hadde hørt og sett Jesus?
Forventningene var nok lave. Påskefortellingen viser oss en Gud som griper inn i vår vanlige hverdag. Uavhengig av vår tro, forventning eller forståelse. Gud bare gjør. Og det er så utrolig at folk flest ikke kunne være klar for det. Men allikevel handler Gud.
Nå skal det sies at hverdagen rundt Jesus var mye annet enn vanlig. Men allikevel så skjedde det i folks hverdag. Ja, disiplene og flere trodde at Jesus var deres redningsmann. Noen trodde han var redningsmannen fra romersk okkupasjon og undertrykkelse. Andre trodde han var en profet, og flere trodde han var fra Gud. Forventningene var nok store på palmesøndag. Nå skjer det. Endelig! Mange folk hyller han. Hosianna! Gud, kom med din frelse. Jeg kan ane meg den sitrende spenningen til Jesu etterfølgere. Gleden og forventningene. Men brått endres stemningen. Under påskemåltidet oppfører Jesus seg annerledes. «En av dere skal forråde meg». Det er som om alt faller sammen. I løpet av noen timer knuses alt håp og gode utsikter til alt det Jesus skal gjennomføre. Selv Peter som skulle være klippen rakner fullstendig. Og ting går fra vondt til verre. Jesus blir ikke bare tatt til fange, han blir pisket, og til slutt drept.
Det er her i fortellingen jeg alltid prøver å minne de på: Jesus skal stå opp. Hallo! Husker dere ikke at han sa han skulle lide, bli drept og på den tredje dag stå opp?
Men forventningen er borte. Alle oppfører seg helt menneskelig og naturlig. Hvis vi ser det hele fra romersk hold så hadde romerne endelig klart å få roet ned uro og klager fra de vanskelige jødene. Nå var det bare å sette opp en vaktstyrke rundt graven slik at ingen skulle finne på å stjele liket til denne opprørslederen. Hvis vi ser fra det høye råds sitt synspunkt var de sikker tilfreds med å få avklart denne kompliserte situasjonen med en gudsbespotter. Fra disiplenes synspunkt var alt tapt. Nå var de i skjul. De var redde for hva som nå skulle skje med dem. Deres mester og leder var død, alt de hadde fulgt og satt sin lit til var borte for alltid. Nederlaget i hverdagen var blytungt, og nå måtte de ligge i skjul for å avvente situasjonen. Helt menneskelig og naturlig. Deres hverdag hadde gått fra skyhøy glede til bunnløs sorg og fortvilelse.
Og så hører vi om noen av kvinnene i dagens tekst. Den første setningen vitner om deres hverdag. Om oljer. De hadde med velduftende oljer som de hadde gjort i stand. Selvfølgelig hadde de det. Slik gjorde man i denne kulturen. Kvinnene skulle gjøre en rituell renselse av liket, som mange gjør i ulike kulturer.
Ingen forventet oppstandelsen.
Det er ikke så rart. Når noen dør er det vanlig at de forblir døde. Slik er det i vår moderne tid, og slik var det i antikken også. Selv om vedkommende het Jesus og hadde sagt noe annet.
Men påskefortellingen er fortellingen om Gud som gjør det utrolige midt i menneskers hverdag.
Gud gjør det utrolige uavhengig av vår forventning. Oppstandelsens kraft skjer. Helt reelt midt i menneskers hverdag.
Dette er grunnen til at påskedag aldri slutter å forundre meg. Gud griper inn. I vår hverdag. Det er ikke en oppstandelse som skjer oppe i himmelen eller som en fabel vi kan fantasere om. Oppstandelsen bare skjer. Reelt. Her på jorden midt i alt som skjer. Det er ikke rart at kvinnene blir redde eller faller med ansiktet til jorden. Det utrolige skjer midt i deres hverdag. Riktignok en dramatisk hverdag, men like fullt en hverdag.
Og ikke nok med det.
Oppstandelsen skjer midt i romere og jøders hverdag for to tusen år siden. Men det stoppet ikke der. Det var bare starten. Gud grep inn og vant livet for oss alle.
Nå feirer vi påske i en merkelig hverdag. Milliarder av mennesker er berørt av korona-viruset. Hverdagen er snudd på hodet. Dramaet spiller seg ekstremt ulikt ut. Noen har mistet noen flotte skiturer på fjellet, mens andre er redde for å miste jobben. Og noen opplever å miste sine kjære.
Påsketiden i koronahverdagen er dramatisk for noen. For andre er det trist å bli frarøvet felleskapet med andre. Uansett så kan vi også denne påsken minne oss selv på at Gud er en Gud som griper inn i vår hverdag. Fortellingen om oppstandelsen er fortellingen om Gud som gjør det utrolige i våre hverdager fordi Kristus er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden.