Et forbilde i kjærlighet.
Evangelieteksten for Skjærtorsdag er fra Matteus evangeliet 26, 17-30
Påsken er en fest – frihetens fest. Vi følger Jesu på litt ulikt vis gjennom Bibelens fire evangelier. Det gir rikdom til vår viktigste historie: Jesus som kom med frelse og frihet for alle mennesker. Nå er vi midt i den stille uke og følger Jesus mot korset, mot grav og påskemorgens lys og liv. Det kan være spennende å lese påskenes historie i sin helhet i evangeliene. Gjør gjerne det disse dagene og kanskje du oppdager nye elementer og detaljer. Har du ikke en Bibel hjemme finner du den digitalt på bibel.no. Ta også gjerne en tur forbi Nordstrand kirke hvor vinduene i kirken og menighetssenteret viser de ulike dagene i påsken.
I vår familie pleier vi å finne frem noen ulike bibler for barn og har de på kjøkkenbordet gjennom påsken. Vi lar de ligge oppslått på de ulike dagene og prøver å snakke litt om de når vi samles rundt bordet. Fordelen med barnebiblene er at de har bilder og illustrasjoner så det er enklere å komme i gang med en prat. For det er en innholdsrik og spennende historie om Jesu siste påske. Som kirke og som kristne er det en oppgave å holde fortellingen om Jesus levende.
Skjærtorsdag handler om feiring, måltid og fellesskap. Den jødiske påskefeiringen er rammen for dagene i Jerusalem og Jesu siste påske. Det tradisjonelle påskemåltidet er et fellesskapsmåltid til minne om utferden fra fangenskapet i Egypt. Et måltid som i sin form er et ritual for å minnes og ta del i den frihet Gud gir sitt folk. Påsken er frihetens fest. Det som skjer med Jesus den siste påsken blir en del av vår kristne forståelse av Guds frelseshistorie – den frihet Gud gir menneskene og verden gjennom Jesus Kristus.
For disiplene som var den nære krets av Jesus sine venner var den siste påsken en avskjed. De visste ikke hva de hadde i vente og Jesus forberedte dem. De feiret påskemåltid og det de kjente ble gjort til noe nytt da Jesus takket og gav dem brød og vin. Den nye pakt. Nåden som Jesus gir til de som søker og tror på ham.
Vi tar del i fellesskapet rundt bordet i vår nattverdfeiring når vi deler brød og vin. Gud gir oss av sin nåde og kjærlighet. Nattverden er som en matpakke for troen. Nattverden gir påfyll og kraft, tilgivelse for syndene, håp og mot til å gå fremtiden i møte. Vi får komme frem med hele oss og ta imot det Gud gir oss. Troen får sitte i kroppen og ikke bare i kunnskapen og tankene. Vi kan komme frem, spise og knele ned. Vi får sanse og delta, smake og erfare, være en del av noe som er større enn oss selv. Vi er i kirken med våre ulike liv og historier, ved nattverdbordet samler Gud oss til ett fellesskap i Jesus Kristus.
«Slik Jesu liv beskrives i evangeliene, er måltidene de stedene hvor Guds gjestfrihet kommer klarest til uttrykk. Her feires fellesskapet. Her får gleden rom» Notto Thelle i boken Gåten Jesus.
Både i konkret handling og i liknelser er måltiddsfelleskapet et rom for Guds virksomme kjærlighet hos Jesus.
Vi kjenner historien om innstiftelsen av nattverden. En annen bibelfortelling om måltidsfellesskap finner vi hos Johannesevangeliet i kapittel 13 hvor Jesus vasker disiplenes føtter. Dagens navn «skjærtorsdag» kommer fra denne fortellingen. «Skjær» betyr ren. I Johannesevangeliet holder Jesus en lang avskjedstale for å forberede disiplene på det som ligger foran. Jesus talte ikke bare i store ord om det som skulle komme, han handlet konkret og tydelig for å gi vennene et forbilde. Et forbilde i kjærlighet. Jesus, som var disiplenes leder, tar av seg kappen sin og begynner å vaske disiplenes føtter. Dette var en tjeneroppgave, Peter protesterer og vil ikke la dette foregå. Men Jesus forklarer og viser at han gir dem et forbilde som deres leder. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. (Johannes 13,16) Jesus er ydmyk og bøyer seg ned. Det er kjærligheten som er Jesu drivkraft, det er den kjærlighet han gir videre til sine venner, og det er kjærligheten til Gud og til hverandre Jesu venner skal kjennes ved.
I år kan vi ikke samles til nattverdens måltid og fellesskap på skjærtorsdag. Det er rart og annerledes. Men vi skal møtes igjen. Hans Olav Mørk skrev dette diktet når korona-tilværelsen startet i midten av mars. Jeg tar diktet med meg på Skjærtorsdag når jeg savner kirkens rom og gudstjenesten. Et dikt som rommer håpet vi bærer på midt hverdagen akkurat nå. Et håp som vi får del i gjennom Jesus og alt han gjorde for oss i påsken. Et håp som bærer inn i fremtid der vi trassig holder fast på at «alt vil bli bra» og det er plass til oss rundt et dekket bord i Guds rike.
Vi skal møtes
Vi skal møtes
når dette er over,
ved et bord i en
smekkfull kafé,
i en kirke,
i midtgangens vrimmel
mot Guds alter
og det som skal skje.
Vi skal feire
og synge
og le.
Vi skal gi til hverandre
et løfte,
at vi møtes
når veien er gått.
Når det mørke og vonde
er bak oss,
når den prøven vi fikk,
er bestått,
skal vi dele det svar
vi har fått.
Men alt nå
vet vi svaret,
vi vet det.
Det å elske hverandre
er alt,
bære byrder
når en har for mye,
holde oppe
når noen har falt.
Til å elske,
til det
er vi kalt.
Hans-Olav Mørk , 14.03.2020