Andakt ved prest i Trefoldighetskirken Pål Kristian Balstad
Kåre Nordstoga, orgel
Tirsdag 17. mars 2020 kl. 15.30
—
Stille dugnad
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herre Jesus Kristus.
«Det heiter ikkje eg no lenger» skrev Haldis Moren Vesaas i 1945. «Det heiter ikkje eg no lenger, heretter heiter det vi – eig du lukka er ho ikkje lenger berre di». Det er vakre ord i en vond tid, for det minner oss om at vi ikke bærer karantene, isolasjon, sykdom, bekymring og ensomhet alene, men også som nabolag, som nasjon, ja, også som verdenssamfunn.
Også i dag er det streamet musikkandakt her fra Oslo domkirke. Kåre Nordstoga og jeg er her, sammen med et filmcrew. En liten time, med ord og toner, i bønn, i fellesskap med alle dere som følger med, slik som vi også var det i går, og vil være det i morgen.
I går kveld gikk jeg en tur gjennom Oslos gater. Jeg gikk ved Karl Johan, ved universitetet, ved Nasjonalteatret, ved slottet, ned til rådhuset, Aker brygge. Det var stille gater. Jeg møtte ingen mennesker. Jeg tenkte; dette er en ‘stille dugnad’ – ja, aldri har vel en dugnad vært så stille. En dugnad hvor vi holder oss borte fra hverandre, for å ta vare på hverandre. For vi bærer hverandres liv i våre hender, jeg bærer ditt liv i mine hender, du bærer mitt – og nå krever det at vi i fellesskap ikke er sammen. De tomme gatene i Oslo er fortellingen om hvordan vi tar vare på hverandre i en vanskelig tid. Og det er så fint å bli minnet om ordene som Kong Harald talte til oss på søndag; «sammen skal vi klare å komme gjennom det som ligger foran oss». Vi vet ikke hva som ligger foran, vi vi skal klare det uansett hva det er sammen. Det er mye trøst i det.
Jeg vet ikke hva som fyller dagene dine, kanskje er det et kaotisk hjemmekontor, kanskje er du blitt syk eller sitter i karantene, eller kanskje er du blant dem som hver eneste dag går på jobb enten det er i helsevesen, på butikken, på trikken eller andre steder. Jeg er så stolt av at vi bærer dette sammen – at vi gjør det for å hegne om de svakeste blant oss.
Også blir jeg fylt av bekymring når jeg tenker på alle de i verden, som ikke lever med den nordiske velferdsmodellen, og som kanskje ikke engang har rent vann. Jeg tenker på ungene som leker i flyktningeleirene, de som er på flukt fra krig, de som ikke har noe seng å sove i. Kanskje har vi mer plass i hjertet ti lå romme enda flere, kanskje er det plass i bønnene våre til å huske på alle de som kjemper for å overleve. Jeg gjør Trygve Skaug ord til mine og ber; Jeg kunne ønske de som hadde mest på hjertet, også er de som har mest inni det.
Jeg tror på bønnens kraft. Bønn er en gave Gud har gitt oss til å legge fremfor han alt det som ligger oss på hjertet, av glede og bekymring. Jesus lærte oss å elske, ja, det var han som viste oss hva kjærlighet er – han viste oss Guds ansikt – kjærlighetens ansikt og han utfordret oss til å dele den med hverandre ved å be for hverandre, være til hjelp og støtte. For jeg tror vi har en Gud som ikke har glemt oss, men som er nær oss gjennom alt som skjer. En Gud som vil styrke vårt indre menneske og varsomt verne om våre liv. Det kan være vanskelig å forstå med logikk og forstand, men jeg tror Jesus døde for oss på korset og at han kjempet mot dødskreftene i verden, ja, jeg tror han stod opp igjen fra de døde tredje dag – og at han lever i dag. Jeg tror Jesus lever. Det fyller meg med håp. Det fyller meg med trøst. Og det utfordrer meg til å være Guds omsorgsfulle hender og føtter i verden. I disse dager handler det om å holde avstand. Men en dag, skal gatene igjen bli fylt med yrende liv og parkene med lekende barn.
Jeg skal lese fra Efeserbrevet, kapittel 3. Det er nærmest som en bønn, en velsignelse om at Gud må utruste oss til å stå grunnfestet og rotfestet i kjærlighet. Jeg vil lese den for
deg, som en bønn om utrustning for ditt liv.
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
—
La oss be:
Himmelske Far, vi ber deg:
Hør verdens rop om nåde.
Vær nær alle syke,
trøst alle sørgende,
vær nær hos alle hjemløse
og de som er på flukt fra krig og undertrykkelse.
Gi visdom til verdens ledere
og hjelp oss å stå sammen som verdenssamfunn.
Kyrie eleison. (Lystenning)
Kjære Jesus, du som lærte oss å elske;
du inviterte de utstøtte inn i fellesskapet,
du reise opp de undertrykte og helbredet syke.
Nå kommer vi til deg med bønn for alle som kjenner på ensomhet og frykt,
for alle som er bekymret for fremtiden.
Vi ber for arbeidsløse,
permitterte og alle som sliter med å få endene til å møtes.
Hjelp oss å skape et raust samfunn hvor vi ser hverandre
og verner om hverandres liv.
Kyrie eleison. (Lystenning)
Hellig Ånd, du som skaper tro og håp i våre liv.
Vi ber for helsearbeidere over hele verden,
vi ber for alle som hver dag arbeider for å fremme helse, fred og rettferdighet.
Hjelp oss å se vår søster og bror i alt det skapte
og hegne om mangfoldet og det gode oss mennesker imellom.
Kyrie eleison. (Lystenning)
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg frem.