Andakt ved sokneprest i Fagerborg Sunniva Gylver
Marcus André Berg, orgel
Onsdag 18. mars 2020 kl. 15.30
—
Kjære alle sammen, der dere er. La oss nå være sammen uten å være sammen. Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus. Midt i bekymringer, usikkerhet, ensomhet og avmakt. Midt i det som i denne krisen oppleves dyrebart, håpefullt og lærerikt. Midt i alt som er.
Vi er forskjellige, livene og utfordringene våre er forskjellige, og denne krisen rammer oss på ulike måter. Jeg tror likevel vi er mange som på den ene siden har behov for trøst og håp, og på den andre siden trenger å bli utfordret på å mobilisere det aller beste i oss av mot, nestekjærlighet, selvdisiplin og kreativitet. Unntakstilstander som dette kan bringe ut både det beste og det verste i oss mennesker; det ser vi nå også. Jeg kan selv kjenne på usikkerheten og sårbarheten, frykten og behovet for å lukke øynene og sørge for meg og mine. Samtidig kan jeg kjenne på tro, håp og kjærlighet, og trangen til å trå til for andre og for fellesskapet. Jeg kan bli opprørt over den plutselige handlekraftige krisehåndteringen på både makro og mikronivå, som jeg har savnet så intenst i kampen mot klimaendringene. Samtidig blir jeg håpefull og inspirert av å se hva vi klarer å endre når vi bare innser alvoret i en situasjon.
Vi er omtrent midtveis i kirkens fastetid nå. Det passer egentlig bra. Fasten er en tid for å stoppe opp. En tid der vi øver på å holde fast på det viktigste. Fasten er en tid for å kutte i distraksjoner og avhengigheter, og gi mer tid og oppmerksomhet til Gud og til mennesker rundt oss. Fasten er en tid for å kjempe mot det onde i oss og rundt oss. Alt dette passer jo bra akkurat nå.
Både profetene i Det gamle testamentet og Jesus kritiserer fasten om den blir en ren flashing av utvendig religiøs fromhet for å få anerkjennelse fra Gud og mennesker. Akkurat dét tror jeg er et lite problem i et sekulært samfunn som vårt – folk flest overdriver ikke synlig religiøs praksis. Poenget her er at både profetene og Jesus understreker kjærligheten til Gud og mennesker og kampen for rettferdighet som et fokus i fasten. Hos profeten Jesaja får vi følgende ord fra Gud: «… slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri … at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær for en naken og ikke svikter dine egne.» (Jes 58,6–7)
Akkurat nå handler det meste om korona og dens konsekvenser. Disse dagene er annerledes. Annerledesdager setter ting på spissen. Både det som kjennes vondt og godt. Dessverre setter sånne dager også forskjellene på spissen: Forskjellen mellom de ungene som har et trygt hjem å være i og de som ikke har det. Mellom de blant oss som har god helse og de som ikke har det. Forskjellen mellom de blant oss som har et godt nettverk, og de av oss som ikke har det. Mellom den som nå får litt dårligere råd, og den som mister det økonomiske fotfestet. For ikke å snakke om forskjellen mellom oss her i Norge og den som er på flukt, eller bor i en flyktningeleir eller krigssone.
Selv om mange rammes på ulike måter nå, vil også denne krisen ramme hardest de som har det vanskeligst fra før. Sånn er det alltid. Men vi kan alle bidra for å motvirke det! Bidra til den fasten som Gud vil ha, preget av nestekjærlighet og kampen for rettferdighet. Akkurat her og nå gjennom å respektere reglene for håndvask og hygiene. Gjennom å ta kontakt med noen som synes å være ekstra utsatt. Gjennom å kjøpe gaver eller tjenester av økonomisk sårbare gründere og frilansere. Gjennom å gi så det svir digitalt til Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon.
Noen av oss er vant til et liv og en hverdag som det vi har nå; fylt av uvisshet, sårbarhet og mangel på kontroll. Andre av oss er så heldig stilt at vi stadig glemmer at sånn er egentlig livet for oss alle; at framtiden er ukjent, at livet er både sterkt og sårbart, at det er mye vi ikke rår over. Sånn ER livet. Kan hende kan denne krisen utfordre oss til å tåle sårbarheten; tåle mangelen på kontroll, og søke kraft i noe større enn oss selv?
Utfordringene nå kan synes overveldende. Men kan hende kan disse dagene også utfordre oss på å hente fram det beste i oss selv og hverandre, ved Guds hjelp. Vi kan øve oss i den fasten som Gud vil ha, gjennom å ta imot Guds kjærlighet og gi den videre, i ord og handling. Elske Gud og elske vår neste og kjempe for en mer rettferdig verden for alle. Et sånt prosjekt kan hjelpe oss å utvide perspektivet også i disse koronatider.
—
La oss be:
Kjære Gud, vær oss nær i harde tider.
Gi oss lindring og trøst, kraft og håp.
Tilgi oss når vi drevet av frykt og egoisme blir oss selv nok.
Hjelp oss å hente ut det beste i oss selv og hverandre,
så vi denne fastetiden kan bli preget av din kjærlighet.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.