Har du hørt om e-bjellen?
Nå har du.
Ja. E-bjellen. Den elektroniske sauebjellen. Som gjør at bonden kan ligge hjemme i sofaen og med en kvadratmeters nøyaktighet se på smart-phonen sin hvor i fjellet sauen går. Og hvis du vil vite mer, da finner du det på den selvforklarende web-adressen: findmysheep.com.
Når Jesus sier: «Jeg er den gode hyrde» så tegner han på ingen måte et bonderomantisk bilde.Tvert om. Her handlet det om liv eller død. Både for sauene som måtte beite i ugjestmildt landskap der rovdyr truet. Og for hyrden og hans familie som var avhengig av inntektene fra sauene sine. Og der tapet av en sau fikk store konsekvenser.
Når en hyrde kalles en god hyrde, er to kriterier oppfylt. Den gode hyrden kjenner sine.Og: Den gode hyrden er kjent av sine.
Den gode hyrden kjenner sine. Den jødiske hyrden kjente hvert individ i flokken sin. Han hadde navn på dem og kunne skille den ene sauen fra den andre. For andre så de helt like ut. For ham hadde de identitet og personlighet. Den enkelte forsvant aldri i massen.Der ligger tryggheten i å være kjent. Noen er på vei mot kanten fordi de lokkes av det tilsynelatende grønnere gresset på den andre siden. Hyrden vet hvem av dem som oftest faller for denne fristelsen. Disse gir han en spesiell omsorg. Det er forskjellen på ham og leiekaren. Den gode hyrden spør etter sauene. Leiekaren spør bare etter seg selv. Den gode hyrden vil betjene sauene. Leiekaren vil bare tjene på dem. Den gode hyrden vet hva han vil gi dem. For han kjenner deres behov av trygghet og trøst, vern og ly. Den gode hyrden ofrer seg selv for å redde sauene, mens leiekaren ofrer sauene for å redde eget skinn.
Den gode hyrden vet også hvor han vil lede dem. Til Herrens hus. Til troens hvile. Til trygghetens vann. Til dåpens bad, der han tok deg til seg og satte sitt bumerke på deg. Og ingenting skal kunne rive deg ut av hans hånd.
Og han leder deg til matfatet. Til alterets bord for å ta imot det livet han gir av kjærlighet. «Med den kjærlighet som bandt oss til ditt liv, er du i blant oss.» Kom, til kraft og oppreisning, for alt er gjort ferdig.
Den gode hyrden kjenner sine. Og: Den gode hyrden er kjent av sine.
De vet hvem har er. De kjenner røsten hans. Det er mange som vil lede oss og dermed tilbyr seg å være hyrdene våre. Som vil lede oss. Som vil tenke for oss. Men de kjenner hyrden og vet hva han gir. Det liv som han gav for dem, har de tatt imot. Dette livet tar de imot på nytt hver dag. De vet også hvor hyrden vil lede dem. Hvor det ender når leiekaren leder, vet man aldri. Men de har prøvd å bli ledet av den gode hyrden. Han som leder på rette stier for sitt navns skyld.
Den gode hyrden har én spesialkompetanse: Han har spesiell omsorg for den ene som er kommet bort. Den som savnes når alle samles inn bak innhegningen for å søke ly for nattens farer og når hyrden legger seg i åpningen og passer på. Spesialkompetansen til å lete opp den som har kommet seg bort fra flokken.…
Hva med oss da? Som feirer høymesse for full musikk?
Selv om vi ikke akkurat henger bjeller på hverandre, så er vi vel ikke helt fremmede for å ligge på sofaen med smart-phonen vår. Og slik skaffer oss oversikt over hvor i terrenget de ulike «likes» og «dislikes» befinner seg. Hvor «smilefjesene» henter sin næring og hvor web-bølingen tar veien for å gjøre seg fet.
Hvor sosiale er disse mediene? Hvor høye er de på hyrde-kompetanse? Hvor kraftfulle verktøy er de i det godes tjeneste til å hente inn igjen den som har kommet bort fra flokken sin? Eller er dette mer leiekarens territorium?
Der det gjelder å utnytte potensialet og skape treff som gir profitt. Ulver i facebook-klær som bryter seg inn og ødelegger. Enten ved direkte mobbing, trakassering eller latterliggjøring. Eller mer fordekt ved hjelp av selvpresentasjoner som konkurrerer om hvem som vandrer på de grønneste gressgangene. Der premie-væren som holder seg langs husveggene verdsettes høyere enn den mer pjuskete som vandrer i utkanten og ofte trår feil. I leiekarens terreng er det kjøttvekta som teller.
Vår utfordring, også langt inn i menighetens kjerne, er å skape fellesskap med høy grad av hyrde-kompetanse. Og da særlig på det å lete opp den som har kommet seg bort fra flokken sin. Det gjelder alle uansett hvor i landskapet de måtte befinne seg. Og der det er ikke «Face Value» eller trynefaktor som sender oss på leiting.
Nei. Drivkraften er ikke noe annet enn denne: At jeg selv er blitt gjenstand for den gode hyrdens omsorg. Eller som vi snart skal høre: « … til ham setter jeg min fulle lit; han fører meg, sitt lille får, til beite på skjønne, grønne enger … for kraftfullt å vederkvege min sjel ved nådens salige ord.»
Øyvind Kvarstein, domkirkeprest